Bergfrue
Saxifraga cotyledonSynonyme navn er fruesildre, bergfruesildre og fjelldronning. Slektsnavnet Saxifraga kommer fra lat. saxum = bergknaus og frango = å bryte. Artsnavnet cotyledon kommer fra gresk cotyle = hulhet, skål. I Sverige kalles planten fjällbrud, i Danmark er navnet bjergfrue og i England er brukes navnet pyramidal saxifrage.
25-50 cm høy, eviggrønn, rosettdannende staude som sprer seg med utløpere. Stive, tungeformete blad med små hvite tenner og duftende, hvite blomster som sitter i toppen av blomsterstenglene, i juni-juli. Viltvoksende, god plante til fjellhager, rabatter, murer og bergsprekker. Klimasone H6-7.
Saxifraga cotyledon (Bergfrue) Foto: etsy.com
Plantebeskrivelse
25-50 cm høy, eviggrønn staude som danner 10-15 cm brede bladrosetter. Nye bladrosetter dannes stadig omkring den opprinnelige planten ved hjelp av utløpere. De eviggrønne bladene er stive, tungeformet, stumpe, sagtannete med små hvite tenner.
Ut fra bladrosettene vokser det opp, 30-40 cm høye, røde blomsterstengler som ender i en pyramideformet blomsterstand, som består av duftende hvite blomster. Tidspunkt for blomstring: juni-juli. Frukta er en kapsel.
Vekstkrav og klimasone
Bergfrue trives best i en sur, kalkfattig grusholdig eller sandrik jord, i sol og halvskygge. Planten trenger ingen omplanting.
Saxifraga cotyledon tilrås plantet til klimasone H6-7.
Bruksområder
Bergfrue er egner seg godt til planting i fjellhager, rabatter, murer og fjellsprekker.
Allergifare
Saxifraga er en allergivennlig slekt for allergikere. Opplysninger om helseproblemer i forbindelse med dyrking er ikke kjent. Opplysningene er hentet fra boka «Vennlige og uvennlige planter i vårt nærmiljø», av Sven-Olov Strandhede.
Formering
Bergfrue formeres med fradeling av rosetter.
