Berghumleblom
Geum montanumSlektsnavnet Geum er fra latin, og kan ses som betegnelse på en spesiell medisinplante. Artsnavnet montanum betyr som vokser i fjellet. I Sverige kalles planten bergnejlikrot, mens i England er et vanlig navn Alpine avens.
15-20 cm høy, bladfellende, rosettdannende staude med en jordstengel, glinsende grønne, finnete blad og mørkegule blomster. Rabatt-, fjellhage- og snittblomst. Klimasone H6-7.
Geum montanum (Berghumleblom) Foto: yellowhouseheritageperennials.com.au
Plantebeskrivelse
15-20 cm høy, bladfellende, opprett staude med en jordstengel og glinsende grønne, finnete blad som ikke er splittet helt inn til nerven og store, nyreformete endefinner. Bladene sitter i en rosett ved basis.
Opprette, mørkegule blomster i juni-juli. Etter blomstringa danner planten frøstander med dekorative, ullaktige frøhår. Frukta er en nøttefrukt.
Vekstkrav og klimasone
Berghumleblom like ikke jord som inneholder kalk (pH5-6), men den vokser godt i en jevnt fuktig sandblanda moldjord som er drenert på en solrik plass. Planten holder seg kompakt i veksten på mager jord. Tuene kan med fordel deles med 2-3 års mellomrom. Deling og omplanting kan skje etter blomstring eller om våren.
Geum montanum tilrås plantet til klimasone H6-7.
Bruksområder
Berghumleblom er en fin kantplante i rabatten og i fjellhagen. Planteavstand: 30 cm. Den er også en holdbar snittblomst.
Allergi- og giftfare
Risikoen for helseproblemer ved dyrking av Geum, er liten. Men slekta inneholder likevel fysiologisk aktive substanser og har vært brukt innen folkemedisinen. Opplysningene er hentet fra boka «Vennlige og uvennlige planter i vårt nærmiljø», av Sven-Olov Strandhede.
Formering
Berghumleblom kan formeres med frø og fradeling av småplanter fra utløperne.
