Bivrealunrot ‘Pluie de Feu’

Heuchera x brizoides ‘Pluie de Feu’

Synonyme navn er alunrothybrider, Heuchera-hybrid og Heuchera Brizoides-gruppen. Slektsnavnet Heucera stammer fra Johann Heinrich Heucher (1677-1747), som var professor i medisin, fysiker og botaniker ved universitetet i Wittenberg i Tyskland. Det norske navnet alunrot kommer av at rotstokken hos slekta smaker av alun, som er betegnelsen for en gruppe aluminiumsulfater. Navnet brizoides er etter Briza (hjertegras), som har blad som ligner. I Sverige heter planten hybridalunrot og i England brukes navnet coral bells.

Familie Sildrefamilien (Saxifragaceae)

Hjemsted/Opphav Heuchera x brizoides er en samling av hybrider (krysninger), mest mellom artene Heuchera micrantha, Heuchera sanguinea (purpuralunrot) og Heuchera americana (marmoralunrot). Det finnes mange kultivarer (navnesorter) som dyrkes og er i handelen.

40 cm høy, alltidgrønn, rosettdannende staude med grunnstilte, hjerteformede blad og røde, klokkelignende blomster i kvaster på tynne stengler, i juni-august. Klimasone: H6.

Heuchera x brizoides 'Pluie de Feu' (Bivrealunrot 'Pluie de Feu')

Beskrivelse av gruppen Heuchera x brizoides

40-70 cm høye, alltidgrønne, rosettdannende staude med rotstokk og langstilkete, grunnstilte, rundaktig hjerteformede, lappete og hårete blad.

Små, røde eller rosarøde, klokkelignende, femtallsblomster som sitter i luftige kvaster på tynne, stive stilker, fra juli til september. Blomstene skjelver («bivrer» på de høye stenglene, derav navnet. Frukta er en skulpe.

Sortsbeskrivelse

Heuchera x brizoides ‘Pluie de Feu’ er en 40 cm høy, alltidgrønn staude med rotstokk og langstilkede, hjerteformete, lappete blad i en rosett. Små røde blomster på lange, tynne stilker i luftige kvaster, i juli-august.

Vekstkrav og klimasone

Bivrealunrot trives best i en moldrik, kalkholdig, jevnt fuktig jord i sol og halvskygge. Planten tåler dårlig tørke. Bør omplantes ofte. Om mulig kan det legges på et ekstra jordlag i stedet for omplanting. Planten bør dekkes mot barfrost.

Stauden tilrås plantet til klimasone H6.

Bruksområder

Bivrealunrot egner seg godt i rabatter og i fjellhager, og den er også en god kantplante. Planteavstand: 30 cm. I tillegg er den en vakker og holdbar snittblomst.

Allergi- og giftfare

Ingen kjente rapporter om skadevirkninger ved dyrking foreligger. Opplysningene er hentet fra boka «Vennlige og uvennlige planter i vårt nærmiljø», av Sven-Olov Strandhede.

Formering

Bivrealunrot formeres med deling eller basisstiklinger.