Blodtopp (Legeblodtopp)
Sanguisorba officinalisSynonyme navn er legeblodtopp, Sanguisorba polygama og Poterium officinale. Slektsnavnet Sanguisorba er av lat. sorbere = drikke, supe. Artsnavnet officinalis = som tilhører apoteket. Stauden er en medisinplante som ble brukt til blant annet å stille blod. Også i Sverige kalles planten blodtopp, og noen navn i England er Great burnet og Garden burnet.
40-100 cm, høy bladfellende, flerårig plante med blågrønne, ulikefinnete blad og mørke rødbrune blomster i aksformete klaser. God rabatt- og snittplante. Klimasone H6-7.
Sanguisorba officinalis (Blodtopp) Foto: OBP.no
Plantebeskrivelse
40-100 cm høy, bladfellende, flerårig plante med en grov hovedrot og mørkebrune, korte, krypende jordstengler (rhizomer). Fra jordstenglene dannes det opprette, greinete blomsterstengler.
Ulikefinnete, blågrønne, glatte blad med 3-6 par, kortstilkete, 2-4 cm lange småblad med hjerteformet grunn.
Mørke, rødbrune blomster i korte, tette, aksformete klaser i toppen av de greinete stenglene, i juni-august. Blomsten har 1 griffel og 4 korte pollenbærere, men mangler kronblad og 4 begerblad som ligner kronblad. Frukta er en snau, firkantet nøttefrukt med ett frø.
Vekstkrav og klimasone
Blodtopp trives best på en solrik vokseplass, i en jevnt fuktig, veldrenert, godt kalkholdig, bra næringsrik, sandholdig moldrik jord. og den bør derfor få stå i ro på voksestedet i mange år. Deling og omplanting utføres om våren.
Sanguisorba officinalis tilrås plantet til klimasone H6-7.
Bruksområder
Blodtopp er en god rabattplante, og den plantes i krydder- og urtehager. Den er også en god plante til snitt og er fin som tørket i eternelldekorasjoner.
Allergi- og giftfare
Rapporter om helseproblemer med dyrking av Sanguisorba er ikke kjent. Opplysningene er hentet fra boka «Vennlige og uvennlige planter i vårt nærmiljø», av Sven-Olov Strandhede.
Formering
Blodtopp kan formeres med deling og med frø.
