Dvergiris

Plantebeskrivelse

10-30 cm høye, bladfellende stauder med korte, tykke, greinete og krypende jordstengler, som ligger rett over eller under jordskorpa. Blågrønne, blådoggete, opprette, kraftige, slanke blad med parallelle nerver. Bladet er snarlikt et sverd. Blå, fiolette, gule, hvite og rosa blomster i alle nyanser, og flere av sorten har flerfargede blomster. Blomstene sitter noen få sammen i toppen av de greinete, kraftige, blågrønne stenglene. Hver blomst har 6 kronblad, hvor de ytterste er bøyd nedover og de innerste er opprette og noe bøyd mot hverandre. De ytterste kronbladene er forsynt med kraftige hår fra sentrum og et stykke ut på oversiden. Kort, men intens blomstring i mai-juni, alt etter sorten.

Vekstkrav og klimasone

Dvergiris trives best i en godt drenert, ganske tørr, kalkholdig jord i sol og halvskygge. Våt jord, for eksempel leirjord, særlig om vinteren, fører til mistrivsel og muligens død for iris. Ingen sterk gjødsling. Det anbefales å dele iris hvert fjerde år, og delingen bør skje rett etter blomstring, slik at planten rekker å slå rot før vinteren kommer. Iris skal plantes grunt, slik at rotstokken blir liggende rett under jordskorpa. Visne blomster og blad bør fjernes etter hvert.

Stauden tilrås plantet til klimasone H5.

Bruksområder

Dvergiris egner seg godt i rabatter, og de lave sortene brukes også i fjellhager. Planteavstand: 35 cm. I tillegg er den en vakker og holdbar snittblomst.

Allergi- og giftfare

Ingen kjente rapporter om skadevirkninger ved dyrking av Iris-arter og sorter foreligger. Men de aller fleste artene i slekta er giftige i alle plantedeler, og spising forårsaker alvorlige forstyrrelser i mage og tarmer. Plantesafta inneholder hud- og slimhinneirriterende stoffer. Smaken er svært skarp, men en viss risiko er det om barn leker med de agurklignende fruktene. Men registrerte forgiftningstilfeller er sjeldne. Endelig kan duftende sorter av snittblomster forårsake problemer for duftoverfølsomme personer. Opplysningene er hentet fra boka «Vennlige og uvennlige planter i vårt nærmiljø», av Sven-Olov Strandhede.

Formering

Dvergiris formeres med deling.

Noen navnesorter av dvergiris