Sibiriris

Plantebeskrivelse

70-100 cm høy, bladfellende, tuedannende staude med en kraftig, greinet, krypende jordstengel like under jordskorpa og en hul stengel. Mange, blågrønne, smalt linjeforma blad med rød grunn, som etter hvert får en litt overhengende topp. Toppstilte blomster i ulike blå nyanser og hvitt (etter sort), 2-3 blomster sammen på høye blomsterstengler, høyt over bladverket. Blomsten har seks kronblad, hvor de tre ytterste er bøyd nedover og de tre innerste er opprette. Kronbladene er forsynt med et vakkert årenett. Blomstring i juni-juli.

Vekstkrav og klimasone

Sibiriris trives best i jevnt fuktig, kalkholdig jord, og planten tåler både tilfeldig tørke og å stå i vann, i sol og halvskygge. Stauden bør deles med noen års mellomrom (4-5). Både deling og planting bør gjøres på sommeren etter blomstring, slik at plantene rekker å slå rot før vinteren. Iris skal plantes grunt, slik at jordstengelen blir liggende rett under jordskorpa. Men sibiriris skal plantes litt dypere enn hageiris.

Stauden tilrås plantet til klimasone H7.

Bruksområder

Sibiriris egner seg godt i rabatter, gjerne inntil vannanlegg. Planteavstand: 50 cm. I tillegg er den en vakker snittblomst.

Allergi- og giftfare

Ingen kjente rapporter om skadevirkninger ved dyrking av Iris-arter og sorter foreligger. Men de aller fleste artene i slekta er giftige i alle plantedeler, og spising forårsaker alvorlige forstyrrelser i mage og tarmer. Plantesafta inneholder hud- og slimhinneirriterende stoffer. Smaken er svært skarp, men en viss risiko er det om barn leker med de agurklignende fruktene. Men registrerte forgiftningstilfeller er sjeldne. Endelig kan duftende sorter av snittblomster forårsake problemer for duftoverfølsomme personer. Opplysningene er hentet fra boka «Vennlige og uvennlige planter i vårt nærmiljø», av Sven-Olov Strandhede.

Formering

Sibiriris formeres med deling.

Noen sorter av sibiriris