Gulltvetann
Lamiastrum galeobdolonEt synonymt navn er Lamium galeobdolon. Slektsnavnene Lamium og Lamiastrum kommer trolig av gresk lamos, svelg, gap, som viser til blomsterformen. Navnet Galeobdolon kommer av gale, røyskatt, mår og bdolos, stank. Bladene har en sterk lukt. I Sverige kalles planten gulplister og det engelske navnet er dead nettle.
Lav, alltidgrønn, teppedannende staude med overjordiske, rotslående stengler, ovale blad på korte skaft og gule blomster. Bunndekkeplante. Klimasone H6-7.
Plantebeskrivelse
20-40 cm høy, alltidgrønn staude med korte, overjordiske, rotslående utløpere. Siden utløperne vokser raskt, får planten en bunndekkende voksemåte. Ovale eller hjerteformede blad med sølvflekker. Gule blomster som sitter i kranser på opprette stengler, i juni-juli.
Vekstkrav og klimasone
Parkgulltvetann er en nøysom plante som trives på nesten all slags, litt fuktig jord. Men den trives best i en porøs, humusrik jord med en pH mellom 5,5 og 7, i halvskygge eller skygge. På solrike steder bør den vannes i tørre perioder.
Stauden tilrås plantet til klimasone H6-7.
Bruksområder
Parkgulltvetann er en svært god bunndekkeplante med sin teppedannende vekst. Siden den liker jevn fuktighet i jorda og skygge, passer den godt blant busker og under trær, samt i nordvendte bed. . Planteavstand: 40-50 cm. Den kan stå på samme plass i mange år uten omplanting. Omplanting skjer kun om de sprer seg for mye.
Allergi- og giftfare
Lamiastrum er en allergivennlig slekt for allergikere. Det eksisterer ingen opplysninger om helseproblemer ved dyrking. Enkelte arter har en karakteristisk, men ikke sterk lukt. Opplysningene er hentet fra boka «Vennlige og uvennlige planter i vårt nærmiljø», av Sven-Olov Strandhede.
Formering
Tvetann formeres med fradeling av nye planter fra utløperne eller med toppstiklinger.
Sorter
Det finnes flere sorter i handelen. Sorter med fine bladfarger er mest populære, eks. sortene ‘Florentium’ og ‘Hermans’s Pride’.