Hagesildre ‘Harder Zwerg’ (‘Luschtinez’)
Saxifraga x arendsii ‘Harder Zwerg’Synonyme navn er hagesildre-hybrider, Saxifraga Arendsii-gruppen og Saxifraga arendsii-hybrid. Slektsnavnet Saxifraga kommer fra lat. saxum, som betyr bergknaus og frango, som betyr å bryte. Plantenavn fra år 410. Artsnavnet arendsii stammer fra den tyske planteforedleren Georg Arends (1863-1952). Tidligere ble planten kalt stenbræk her i landet. I Sverige kalles planten rosenbrãcka, mens engelske navn er bl.a. Mossy Saxifrage, Rockfoli og Saxifrage.
15 cm høy, teppedannende staude med nåleforma blad og små, enkle dyprøde blomster. Allergivennlig fjellhageplante. Klimasone H6.
Beskrivelse av gruppen Saxifraga x arendsii
10-20 cm høye, kraftigvoksende stauder som danner tette, moseaktige, alltidgrønne tepper eller tuer med relativt store rosetter. Bladene er smale og nåleforma.
Små, enkle, blomster i røde eller hvite blomsternyanser, i greinete blomsterstander, som sitter over bladverket på blomsterstilker som nesten er så tynne som sytråd. Blomsten har 5 kronblad, 5 begerblad og 10 pollenbærere. Blomstring i mai-juni. Frukta er en skulpe med to rom.
Sortsbeskrivelse
Saxifraga x arendsii ‘Harder Zwerg’ (‘Luschtinez’) er en 15 cm høy, teppedannende staude med smale blad og enkle, dyprøde blomster på tynne stilker, i mai-juni.
Vekstkrav og klimasone
Hagesildre foretrekker fuktig, humusrik, sandholdig, gjerne litt sur jord i sol eller halvskygge. Men planten vokser også bra i annen jord.
Planten tilrås plantet til klimasone H6.
Bruksområder
Hagesildre er en utmerket plante til bunndekke og den egner seg godt i fjellhager. Den brukes også på steingjerder og i plantemurer. Den kan danne så tette tepper at ikke ugras trenger gjennom. Hagesildre bør omplantes jevnlig dersom ikke plantens midtparti skal dø bort. Planteavstand: 25 cm.
Allergifare
Saxifraga er en allergivennlig slekt for allergikere. Opplysninger om helseproblemer i forbindelse med dyrking er ikke kjent. Opplysningene er hentet fra boka «Vennlige og uvennlige planter i vårt nærmiljø», av Sven-Olov Strandhede.
Formering
Planten formeres med deling og stiklinger.