Hjertegras
Briza mediaSynonyme navn er vanlig hjertegras, villhjertegras og bevregras. Slektsnavnet Briza kommer fra det greske navnet på et matkorn, muligens rug. Navnet ble brukt av Linne, alt i 1753. Navnet betyr å sove, gjøre tung. Artsnavnet media betyr mellomstor. I Sverige heter planten darrgräs og i England heter planten blant annet common quaking grass.
Flerårig gras som vokser i 30 cm høye, løse tuer, med smale blad og 60 cm høye, hjerteformete aks i luftige topper på tynne stilker og senere humlebollignede frøhoder. God i rabatter og til villflor. Klimasone:H7.
Briza media (Hjertegras) Foto: missouribotanicalgarden.org
Plantebeskrivelse
Flerårig gras, som vokser i 30 cm høye løse tuer og 60 cm høye aks. Smale, opprette grønne blad. Akset er en stor, åpen og luftig topp med mange små, trekantede, hengende, hjerteformete småaks, som sitter på tynne stilker. Frøhodene, som ligner humlebol, beveger seg lett i vind på de spinkle stilkene. Aksene dannes i juni-juli. Frukta er ei nøtt.
Vekstkrav og klimasone
Hjertegras trives best i veldrenert, kalkrik, tørr eller fuktig jord, helst på en solrik plass.
Graset tilrås plantet til klimasone H7.
Bruksområder
Hjertegras egner seg godt i naturaliserte enger, som grupper i rabatter og til villflor. Brukes også til snitt og som tørket i blomsterdekorasjoner.
Allergifare
Dyrking av Briza skaper ingen helseproblemer for allergikere.
Formering
Hjertegras kan formeres med frø som såes direkte på voksestedet i begynnelsen av mai, og som tynnes til 15-20 cm senere.
