Vi bruker cookies for å gjøre din opplevelse av nettstedet så bra som mulig. Ved å bruke dette nettstedet samtykker du i vår bruk av cookies.

Hjertegras

Briza media

Synonyme navn er villhjertegras, bevregras og flerårig skjelvende hjertegras. Slektsnavnet Briza kommer fra det greske navnet på et matkorn, muligens rug. Navnet ble brukt av Linne, alt i 1753. Navnet betyr å sove, gjøre tung. Artsnavnet media betyr mellomstor. I Sverige heter planten darrgräs og i England heter planten blant annet common quaking grass.

Hjemsted/Opphav Planten vokser vilt både i Europa, Lilleasia og Sibir.

Flerårig gras i løse tuer, med smale blad, luftige topper med små, hengende, hjerteforma aks på tynne stilker og senere humlebollignede frøhøder. Klmasone:H7.

  • Hjertegras (Briza media) Foto: Rolv Hjelmstad

Plantebeskrivelse

30-50 cm høyt, flerårig gras som vokser i løse tuer. Smale, opprette grønne blad. Akset er en stor, åpen og luftig topp med mange små, trekantede, hjerteformede, hengende småaks, som sitter på tynne stilker. Frøhodene, som ligner humlebol, beveger seg lett i vind på de spinkle stilkene. Aksene dannes i juni-juli.

Vekstkrav og klimasone

Hjertegras trives best i veldrenert, kalkrik, tørr eller fuktig jord, helst på en solrik plass.

Graset tilrås plantet til klimasone H7.

Bruksområder

Hjertegras egner seg godt i naturaliserte enger, som grupper i rabatter og til villflor. Brukes også til snitt og som tørket i blomsterdekorasjoner. Viltvoksende i Norge på kalkrike enger, oftest langs kysten, nord til Trøndelag og et par steder i Nordland.

Allergi- og giftfare

Briza er et gras med produksjon av graspollen.

Formering

Hjertegras kan formeres med frø som såes direkte på voksestedet i begynnelsen av mai, og som tynnes til 15-20 cm senere.