Klokkeklematis (Stålklematis)
Clematis integrifoliaEt synonymt navn er stålklematis. Slektsnavnet Clematis kommer av gresk klema, som betyr ranke, og som viser til stenglenes slyngende voksemåte. Artsnavnet integrifolia betyr med hele blader. I Sverige heter planten helbladig klematis.
50-80 cm høy staude, brunrøde stengler, mattgrønne, eggformete blad og langstilkete, blå blomster i enden av skuddene. Klimasone: H5.
Clematis integrifolia (Klokkeklematis) Foto: missouribotanicalgarden.org
Plantebeskrivelse
50-80 cm høy staude med treaktig grunn og brunrøde stengler. Motsatte, mattgrønne, hele, eggformete blad uten stilk og med fremtredende nerver.
Langstilkete, nikkende, blå blomster med tilbakebøyde kronblad, som sitter i spissen av skuddene, i juli-august. Blomsterstilkene er så tynne og svake at de ofte ikke klarer å holde seg oppreist, men som legger utover steiner o.a. i omgivelsene. Frukta er en sammensatt nøttefrukt.
Vekstkrav og klimasone
Klokkeklematis trives best i en drenert, kalkholdig, næringsrik og jevnt fuktig jord på en solrik eller skygget vokseplass.
Clematis integrifolia tilrås plantet til klimasone H5.
Bruksområder
Clematis integrifolia er en vakker solitærplante som også egner i rabatter, for eksempel i fjellhager. Er det ønske om at planten skal vises i høyden må planten støttes opp mot en vegg eller et stakitt. Planten trenger ingen omplanting.
Allergifare
Clematis er en allergivennlig slekt for pollenallergikere. Sammen med flere andre arter i soleiefamilien, kan klematis ved direkte kontakt være hud- og slimhinneirriterende. Opplysningene er hentet fra boka «Vennlige og uvennlige planter i vårt nærmiljø», av Sven-Olov Strandhede.
Beskjæring
Klokkeklematis blomstrer på årsskudd og en beskjæring bør skje om våren. Planten skjæres ned til 20-30 cm over bakken slik at minst to livskraftige knopper er tilbake over de nederste bladhjørnene.
Formering
Klokkeklematis formeres med skuddstiklinger (grønnstiklinger) på forsommeren eller ved deling.
