Tyrkiakongslys (Olympkongslys)
Verbascum olympicumEt synonymt navn er olympkongslys. Slektsnavnet Verbascum er av latin barbascum, som kommer av barba, skjegg, og som muligens sikter til de lodne bladene. Artsnavnet olympicum er etter fjellet Olympos i Hellas. Det norske navnet kongslys kommer av at planten er høy og staselig og kan ligne på en lysekrone eller en kandelaber. I Sverige heter planten jättekongsljus og i England brukes navnet olympian mullein.
Staselig, bladfellende, høy solitærstaude som danner en høy rosett av lange, hårete blad ved basis. Små, gule blomster i tette, toppstilte klaser i stengeltoppene. Staude for en tørr, solrik vokseplass. Klimasone 6-7.
Plantebeskrivelse
150-200 cm høy, bladfellende, opprett, rosettdannende staude med opptil 60 cm lange grunnblad. På den greinete stengelen sitter mindre blader. Hele planten er hvithåret av stjernehår. Gule, 2-3 cm store blomster, som sitter tett i lange toppstilte klaser, i juli-august. Planten har en tendens til å opptre som 2-årig, og dø etter blomstring. Men det er ingen fare for at den forsvinner, da den både selvsår seg og danner siderosetter. Blomsten har en kort, flat krone med fem fliker og fem, lodne pollenbærere.
Vekstkrav og klimasone
Olympkongslys trives best i en veldrenert, sandholdig, tørr, mager, kalkholdig jord i på en solåpen plass. Det er stor fare for at planten dør ut i fuktig og kraftig jord. Stauden bør ikke deles. Planting tilrås om våren.
Busken tilrås plantet til klimasone H6-7.
Bruksområder
Olympkongslys er god staselig solitærstaude, ikke minst på grunn av sin størrelse.
Allergi- og giftfare
Opplysninger om helseproblemer ved dyrking er ikke kjent. Men sterkt behårete arter, som blant annet kongslys, kan ved direkte kontakt, gi hudplager hos mottakelige personer. Opplysningene er hentet fra boka «Vennlige og uvennlige planter i vårt nærmiljø», av Sven-Olov Strandhede.
Formering
Olympkongslys formeres med fradeling av siderosetter, frø eller rotbiter. Planten har også lett for å selvså seg på vokseplassen.
