Vi bruker cookies for å gjøre din opplevelse av nettstedet så bra som mulig. Ved å bruke dette nettstedet samtykker du i vår bruk av cookies.

Blodalunrot (Purpuralunrot)

Heuchera sanguinea

Slektsnavnet Heucera, er av gresk heykharis, yndig, grasiøs. Artsnavnet sanguinea, er av latin sanguis, «blod», som viser til blomstens farge. I Sverige heter planten blodalunrot og i England brukes navnet alum root.

Hjemsted/Opphav Purpuralunrot er viltvoksende i de sørvestre deler av Nord-Amerika.

Bladfellende, tuedannende staude med avrundete hjerteformede blad og røde, klokkelignende blomster i klaser på tynne stengler, fra juni til september. Klimasone:H6.

  • Purpuralunrot (Heuchera sanguinea)

  • Purpuralunrot (Heuchera sanguinea)

Plantebeskrivelse

40 cm høy, bladfellende, tuedannende staude med avrundedet hjerteformede, håndnervete og sagtannete blad. Tuene overvintrer. Røde, klokkelignende, femtallsblomster som sitter i luftige klaser på tynne, hårete stengler, fra juni til september.

Vekstkrav og klimasone

Purpuralunrot trives best i en moldrik, verken sur eller kalkholdig, jevnt fuktig jord (pH 5,5-7), i sol og skygge. Planten tåler dårlig tørke. Bør omplantes ofte, da den med tiden vil «vokse opp» av jorda. Om mulig kan det legges på et ekstra jordlag i stedet for omplanting. Planten bør dekkes mot barfrost.

Stauden tilrås plantet til klimasone H6.

Bruksområder

Purpuralunrot egner seg godt i rabatter og i fjellhager, og den er en god kantplante. Planteavstand: 30 cm. I tillegg er den en vakker og holdbar snittblomst.

Allergi- og giftfare

Ingen kjente rapporter om skadevirkninger ved dyrking foreligger. Opplysningene er hentet fra boka «Vennlige og uvennlige planter i vårt nærmiljø», av Sven-Olov Strandhede.

Formering

Purpuralunrot formeres med deling, basisstiklinger eller frø.