Pyreneersildre
Saxifraga x geumEt synonymt navn er rundbladet sildre. Slektsnavnet Saxifraga, som er slektsnavnet for slekta silde, kommer fra lat. saxum, som betyr bergknaus og frango, som betyr å bryte. Navnet geum er det latinske slektsnavnet for slekta humleblom, og kan ses som betegnelse på en spesiell medisinplante. I Eengland brukes navn som Hairy saxifrage, Kidney-leaved saxifrage, Scarce London pride og Robertsoniana saxifrage
Lav, alltidgrønn, teppedannende staude med bladrosetter som har avrundede blad og små, hvite blomster i løse klaser. Allergivennlig bunndekke- og fjellhageplante. Klimasone H6-7.
Plantebeskrivelse
15-20 cm høy, alltidgrønn staude med rødlige stengler, som danner et mørkegrønt teppe. Bladene, som sitter i rosetter, har hårete lange bladstilker og runde eller avlange bladflater. De små, hvite blomstene som har gule og røde prikker, sitter i løse klaser. Blomstring i juni-juli.
Vekstkrav og klimasone
Pyreneersildre en en nøysom plante som trives på jevnt fuktig, humusrik, sandholdig og leirholdig jord med pH mellom 5,5 og 7, i sol og halvskygge.
Planten tilrås plantet til klimasone H6-7.
Bruksområder
Pyreneersildre er en utmerket plante til bunndekke og i fjellhager. Den kan danne så tette tepper at ikke ugras trenger gjennom. Planteavstand: 25 cm.
Allergifare
Saxifraga er en allergivennlig slekt for allergikere. Opplysninger om helseproblemer i forbindelse med dyrking er ikke kjent. Opplysningene er hentet fra boka «Vennlige og uvennlige planter i vårt nærmiljø», av Sven-Olov Strandhede.
Formering
Planten formeres med deling og med basisstiklinger.