Skjoldbærer
Scutellartia galericulataEt synonymt navn er Scutellaria epilobifolia. Slektsnavnene Scutellaria kommer av lat. scutella = liten skål, som viser til det skål- eller skjoldformete begeret i blomsten. I Sverige kalles planten frossört, mens i England er vanlige navn scullcap og common scullcap.
20-40 cm høy, bladfellende staude med en horisontal jordstengel, opprette stengler, motsatte blad og blå, rørformete blomster i juli-august.. Viltvoksende i Norge. Klimasone H6.
Scutellaria galericulata (Skjoldbærer) Foto: wildflower.org
Plantebeskrivelse
20-40 cm høy, bladfellende staude med tett en horisontal jordstengel, opprette stenger og motsatte, ovale til lansettformete, tannete blad med en svakt hjerteformet basis.
Blå, rørformete blomster med en hvit grunn, som sitter to og to sammen ved hvert stengelledd. Blomsterkrona har en overleppe som er et tak over pollenbærerne (derav navnet). Begeret har to lepper, det øvre med pukkel. Blomstring: juli-august. Planten har nøttefrukter.
Vekstkrav og klimasone
Skjoldbærer trives på fuktige, litt skyggefulle vokseplasser i en kalkrik, leirholdig, men godt drenert jord.
Scutellaria galericulata tilrås plantet til klimasone H6.
Bruksområder
Skjoldbærer vokser mest ved bekker, på fuktige enger og våte strender langs innsjøer og havstrender.
Allergi- og giftfare
Det er ikke funnet opplysninger om helseproblemer ved dyrking av skjoldbærer.
Formering
Skjoldbærer formeres med frø eller ved deling.
