Vi bruker cookies for å gjøre din opplevelse av nettstedet så bra som mulig. Ved å bruke dette nettstedet samtykker du i vår bruk av cookies.

Skjoldbærer

Scutellartia galericulata

Et synonymt navn er Scutellaria epilobifolia. Slektsnavnene Scutellaria kommer av lat. scutella = liten skål, som viser til det skål- eller skjoldformete begeret i blomsten. I Sverige kalles planten frossört, mens i England er vanlige navn scullcap og common scullcap.

Hjemsted/Opphav Skjoldbærer er viltvoksende i hele Europa, deler av Asia og nordlige områder av Nord-Amerika, bl.a. Canada. I Norge finnes den spredt nordover til Troms.

20-40 cm høy, bladfellende staude med en horisontal jordstengel, opprette stengler, motsatte blad og blå, rørformete blomster i juli-august.. Viltvoksende i Norge. Klimasone H6.

  • Scutellaria galericulata (Skjoldbærer) Foto: wildflower.org

Plantebeskrivelse

20-40 cm høy, bladfellende staude med tett en horisontal jordstengel, opprette stenger og motsatte, ovale til lansettformete, tannete blad med en svakt hjerteformet basis.

Blå, rørformete blomster med en hvit grunn, som sitter to og to sammen ved hvert stengelledd. Blomsterkrona har en overleppe som er et tak over pollenbærerne (derav navnet). Begeret har to lepper, det øvre med pukkel. Blomstring: juli-august. Planten har nøttefrukter.

Vekstkrav og klimasone

Skjoldbærer trives på fuktige, litt skyggefulle vokseplasser i en kalkrik, leirholdig, men godt drenert jord.

Scutellaria galericulata tilrås plantet til klimasone H6.

Bruksområder

Skjoldbærer vokser mest ved bekker, på fuktige enger og våte strender langs innsjøer og havstrender.

Allergi- og giftfare

Det er ikke funnet opplysninger om helseproblemer ved dyrking av skjoldbærer.

Formering

Skjoldbærer formeres med frø eller ved deling.

Lignende planter

Våre nyeste artikler

Savner du en plante?

Kontakt oss