Vi bruker cookies for å gjøre din opplevelse av nettstedet så bra som mulig. Ved å bruke dette nettstedet samtykker du i vår bruk av cookies.

Skogskjegg

Aruncus dioicus

Synonyme navn er prinsessefjør, Aruncus silvestris, Aruncus sylvestris, Aruncus vulgaris og Actaea dioica. Det latinske navnet ble brukt hos Linné alt i 1735. Slektsnavnet Aruncus betyr geiteskjegg. Artsnavnet dioicus betyr særbu, det vil si at hann- og hunnblomster sitter på forskjellige planter. I Sverige kalles planten plymspirea, og i England brukes navnene goat’s beard og bride’s feathers.

Hjemsted/Opphav Skogskjegg hører heime i den tempererte sone på den nordlige halvkule, både i Nord-Amerika, Europa og Asia.

Høy, bladfellende, opprett staude med jordstengel, ulikefinnete blad og gulhvite eller hvite blomster i fjærduskaktige blomsterstander. God solitær- og hekkestaude. Klimasone H8.

  • Skogskjegg (Aruncus dioicus)

  • Skogskjegg (Aruncus dioicus)

  • Skogskjegg (Aruncus dioicus)

  • Skogskjegg (Aruncus dioicus)

  • Skogskjegg (Aruncus dioicus)

Plantebeskrivelse

100 -150 cm høy, bladfellende, opprettvoksende, tettgreina staude med en tykk, vedaktig jordstengel og ulikefinnete, 3-dobbelte finnete, skarpt sagtanna småblad. Stenglene ender i store, tette, fjærduskaktige blomsterstander med små, gulhvite eller hvite blomster i juni – juli. Skogskjegg er særbu, det vil si at hann- og hunnblomster vokser på forskjellige planter. Hannblomstene, som er gulhvite, og sitter i store fjærdusker, er de vakreste og mest iøynefallende blomsterstandene. Hunnblomstene, som er mindre og hvite, er mer kompakte. Planten får en vakker, gul høstfarge.

Vekstkrav og klimasone

Skogskjegg trives best på god, jevnt fuktig, svakt sur (pH 5,5-7)  moldjord, i sol og skygge. Men den vokser godt i de fleste jordtyper. Etablerer seg raskere på moldrik jord. Stauden bør få stå uforstyrret på samme sted i mange år. Den liker ikke deling og omplanting, selv om den tåler det.

Stauden tilrås plantet til klimasone H8.

Bruksområder

Skogskjegg brukes ofte som solitærstaude (frittstående plante) ute på en plen, som frittstående hekk og langs skyggefulle husvegger eller som blikkfang på begge sider av inngangspartiet. Den kan også brukes i rabatter. Planten er svært vindsterk. Planteavstand i rabatter eller til hekk: 100 cm. Etter blomstring bør blomsterstandene skjæres ned. Tørkede frøstander fra hunnplanter brukes i blomsterdekorasjoner. Stauden regnes i dag som en av de virkelig gammeldagse og klassiske staudene, blant annet i den gamle bondehagen.

Artsdatabankens har plassert skogskjegg på sin svartliste med begrunnelse om at den har høy risiko for spredning i norsk i norsk natur. Den har lett for å forville seg med frø til i veikanter, veiskråninger og annen kulturmark.

Allergifare

Rapporter om helseproblemer i forbindelse med dyrking av skogskjegg er ikke kjent. Siden det anbefales å dyrke hannplanter av skogskjegg, da de har de største og vakreste blomstene, vil en del pollen blir frigitt under blomstringen av skogskjegg. Men det er bare høygraderte pollenallergikere som kan få vansker med pollen fra skogskjegg, og i så fall bare på kloss hold til blomstrende hannplanter. Opplysningene er hentet fra boka «Vennlige og uvennlige planter i vårt nærmiljø», av Sven-Olov Strandhede.

Formering

Skogskjegg formeres ved deling etter blomstring, eller med frø som sås utendørs, for å slippe behandling av frøet for at det skal spire (stratifisering). Ved å dyrke hannplanter, slipper vi problematikken med frø som sprer seg på steder vi ikke ønsker det.