Himalyaeiner ‘Meyeri’ («Blåeiner»)

Juniperus squamata ‘Meyeri’

Tidligere ble planten kalt blåeiner. Slektsnavnet Juniperus er et gammelt latinsk navn på slekta. Det norske navnet einer kommer visstnok fra romernes Juniperus. Artsnavnet squamata betyr med skjell (squama), og viser til bladene. Sortsnavnet ‘Meyeri’ er etter plantesamleren Frank Nicholas Meyer (1875-1918), som arbeidet i Arnold Arboretum, ved Harvard University, i Massachusetts i USA, og som oppdaget treet. I Sverige kalles arten, himalaja-en, mens i England kalles den faky juniper oger Himalayan juniper.

Familie Sypressfamilien (Cupressaceae)

Hjemsted/Opphav Arten Juniperus squamata er viltvoksende i det nordøstlige Afghanistan, Himalaya og i de vestlige og sentrale delene av Kina. Sorten ‘Meyeri’ ble oppdaget av Frank Meyer i1914.

2-3 m høyt, eviggrønt nåletre med en åpen, vid, litt uregelmessig vekst, stikkende blå nåler med nikkende skuddspisser og rødbrune bærkongler. Allergivennlig plante for fjellhagen og i grupper med lave eviggrønne planter. Klimasone: H5 i innlandet og H6 ved kysten.

Juniperus squamata 'Meyeri' (Himalayaeiner 'Meyeri')

Beskrivelse av arten Juniperus squamata

0,2-3 m høye, eviggrønne nåletrær med lange, stive, greiner med nikkende skuddspisser. Plantene er som regel særbu. Barken er rustbrun og løsner i papirlignende flak. Svakt kantete kvister, og siste års skudd er grønt av de tiltrykte bladfestene.

Spisse, stikkende, 3-4 mm lange nåler, som sitter 3 i en krans. Nålene, som er tettsittende og dekker nesten skuddet, er grågrønne til sølvaktig blågrønne, med et bredt, blåhvitt spalteåpningsbånd på oversida.

Runde til nesten avlange, rødbrune til purpursvarte, 6 – 8 cm lange kongler med et frø. Navnesortene som selges i dag setter ikke kongler.

Sortsbeskrivelse

Juniperus squamata ‘Meyeri’ er et 2-3 m høyt, eviggrønt nåletre med en åpen, vid, utbredt og litt uregelmessig vekst og blå, stikkende nåler med nikkende skuddspisser. Rødbrune bærkongler, som til slutt blir svarte, og som modner 2. året.

Vekstkrav og klimasone

Himalayaeiner trives på all slags moldholdig, jevnt fuktig jord som er godt drenert. Tåler også kalkholdig jord, men liker ikke våt jord. Best på solrik plass, men greier også en god del skygge. Har små krav til næring.

Juniperus squamata ‘Meyeri’ tilrås plantet til klimasone: H5 i innlandet og H6 ved kysten.

Bruksområder

Himalayaeiner egner seg i fjellhager, på murer og i grupper med andre lave bartrær.

På grunn av at sorten utsettes for sterke angrep av nål- og greinsopp, særlig på unge planter, og at døde nåler blir sittende på kvistene lenge, er sorten blitt mindre populær.

Allergifare

Juniperus er en allergivennlig slekt for pollenallergikere i Norge. Brukes einer i juledekorasjoner og lignende, kan enkelte personer med duftoverfølsomhet få problemer ved nærkontakt. Opplysningene er hentet fra boka «Vennlige og uvennlige planter i vårt nærmiljø», av Sven-Olov Strandhede.

Beskjæring

Juniperus trenger ingen skjæring, men tåler moderat beskjæring om det er et behov. Ved å skjære tilbake nydannet skuddspisser litt på forsommeren, blir planten tettere og mer lubben.

Formering

Himalayaeiner formeres vanligvis med skuddstiklinger (grønnstiklinger).