Balsampoppel
Populus balsamiferaEt synonymt navn er Populus tacamahaca. Slektsnavnet Populus er det gamle latinske navnet på poppel. Artsnavnet balsamifera betyr som gir balsam. Artsnavnet tacamahaca er et indianske navn på balsam og lignende stoffer. Også i Sverige heter treet balsampoppel, mens i England og USA brukes flere navn som balsam poplar, bam, bamtree, eastern balsam-poplar, hackmatack, tacamahac poplar og tacamahaca.
20-25 m høyt, løvfellende, opprett tre med opprett, kraftige greiner og glinsende, eggformede, tilspissete blad. Hele planten dufter balsam. Men treet har en grådig rot og setter mange rotskudd. Planteforbud i Norge fra 2021. Klimasone: H8.
Populus balsamifera (Balsampoppel)
Plantebeskrivelse
20-25 m høyt, løvfellende tre med litt uregelmessig krone, opprette greiner med spisse greinvinkler og som danner tallrike rotskudd fra rothalsen og gruntliggende røtter. Svartgrå, dypt furet stammebark. Oftest runde, kraftige skudd med nedløpende striper fra bladfestene. Gulbrune eller rødbrune unge skudd med 2,5 cm lange knopper som inneholder en balsamduftende, gulaktig, klebrig harpiksvæske. Knoppene har ofte en dreid spiss.
Mørkegrønne, glinsende, eggformete til avlange, rundtannete, tydelig nettnervete, 7-16 cm lange blad med 3-5 cm langt bladskaft, og som er langt tilspisset med fine randhår. Bladundersida er lys, nesten hvit med flekker av brunlig harpiks. Under løvsprett er bladene gulgrønne med en sterk balsamduft. Gule høstfarger.
Hengende, tykke, 5-8 cm lange hannrakler og 12-14 cm lange, modne hunnrakler i april-mai. Kapselfrukter som består av to deler, i juni-juli. Frøene har lange ullhår.
Vekstkrav og klimasone
Balsampoppel er et svært nøysomt tre som takler de fleste jordbunnsforhold med tanke på jordtype og surhet (pH) i jorda. Men en dyp jord på en lys vokseplass foretrekkes. Treet tåler både kyst- og innlandsklima.
Populus balsamifera tilrås plantet til klimasone H8.
Bruksområder
Balsampoppel egner seg godt som frittstående tre i parker, skogholt og i trerekker.
Planteavstand: 5–10 m. Treet tåler mye vind, og det er har en viktig plass i grøntanlegg i områder med vanskelige klimaforhold. Det kan nevnes at i byer som Harstad og Tromsø er treet et viktig innslag i gatemiljøet.
Men treet må plasseres med omhu. Treet har et grådig rotsystem som kan være problematisk fordi det lett tetter drensrør og kan ødelegge grunnmurer. Trærne bør plantes minst 30-40 meter fra slike installasjoner for å være sikker på at skade unngås. I tillegg produserer treet frø, blomsterstander, småkvister og blader som krever stadig opprydding når plantene står i bymiljø.
Endelig må det nevnes at balsampoppel er oppført i kategorien svært høy risiko for spredning (SE) i fremmedartslista 2018 hos Artsdatabanken. Derfor er treet fra og med 2021, forbudt å innføre og plante i Norge.
Allergi og giftfare
Balsampoppel skaper få problemer for pollenallergikere, men bjørkepollenallergikere kan få moderate reaksjoner ved kontakt med pollenet. Opplysningene er hentet fra boka «Vennlige og uvennlige planter i vårt nærmiljø», av Sven-Olov Strandhede.
Beskjæring
Balsampoppel tåler sterk beskjæring. Beste tidspunkt for beskjæring er om våren før veksten tar til. Men ved sterk beskjæring vil trærne reagere med å danne mange skudd fra røttene. Er det ønskelig å holde treet lite, kan treet toppes, men da må det beregnes en del ekstra arbeid med å holde rotskudd og stammeskudd i sjakk.
Formering.
Balsampoppel kan formeres ved å dele fra morplanten rotskudd eller ved kvist- eller skuddstiklinger.
Sort
Trønderpoppel (Populus balsamifera’Elongata’ (Syn. Populus balsamifera var. elongata)
8-10 m høyt, løvfellende tre med bredere vekst og videre greinvinkler enn balsampoppel. Smale, lansettformete blad. Hele treet lukter balsam. Botaniske kjennetegn ellers er som for balsampoppel. Klimasone: H7.
