Sylarve (Kystsmåarve)
Sagina subulataSynonyme navn er kystsmåarve og Spergula subulata. Slektsnavnet Sagina har trolig noe med Azorene å gjøre, men hva? – planten kommer jo fra Sør-amerika. Artsnavnet trifurcata betyr trefliket (bladet). I Sverige kalles planten sylnarv, mens noen engelske navn er the heath pearlwort, Irish-moss, awl-leaf pearlwort og Scottish moss.
3-8 cm høy, eviggrønn, pute- eller teppedannende staude med nedliggende og rotslående stengler, smaragdgrønne, sylformete blad og små hvite blomster. God bunndekkeplante som egner seg i fjellhagen. Klimasone H5.
Plantebeskrivelse
3-8 cm høy, eviggrønn, teppedannende staude med nedliggende og rotslående greiner.
Smaragdgrønne, lansettformete, sylformete blad med en brodd i spissen. Planten har et moseaktig utseende. Små, hvite, stjerneformete femtallsblomster som sitter på tynne stilker like over planteputen, i juni-juli. Kapselfrukt.
Vekstkrav og klimasone
Sylarve trives best på en solrik eller halvskygget plass i en godt drenert, men jevnt fuktig, sandrik, noe tørr, mager jord med en surhet (pH) mellom 5,5 og 7. Ingen eller svært sparsom gjødsling.
Sagina subulata tilrås plantet til klimasone H5.
Bruksområder
Sagina subulata er en god bunndekke- og fugeplante, som egner seg godt i fjellhager, på tørrmurer og i krukker og andre kar. Busken er generelt fri for sykdom og skadedyr.
Allergi- og giftfare
Sagina er en allergivennlig slekt for allergikere. Opplysninger om helseproblemer i forbindelse med dyrking er ikke kjent. Opplysningene er hentet fra boka «Vennlige og uvennlige planter i vårt nærmiljø», av Sven-Olov Strandhede.
Formering
Sylarve formeres mest med deling eller frø. Frøet spirer etter 2-3 uker. Planten sår seg selv, om ikke de visne blomstene klippes bort.
Sorter
Sagina subulata ‘Autea’ («Gul sylarve”)
3-8 cm høy, eviggrønn, teppedannende staude med nedliggende og rotslående greiner og gult bladverk. Ellers som arten.