‘Hippolyte’, gallicarose
Rosa gallica ‘Hippolyte’100-150 cm høy, engangsblomstrende buskrose med opprett, buskete vekst, overhengende, tornefrie greiner, grønne, blanke blad og middels store store, fylte, purpur/lilla blomster med svak søtlig duft. Blomstring i juni-juli. Klimasone: H6. Et synonymt navn er Rosa gallica ‘Imperatrice Josephine’. Slektsnavnet Rosa er et elt latinsk navn på slekta, opprinnelig kanskje fra et keltisk ord som betyr «rød». Artsnavnet gallica betyr fra Gallia i Frankrike, og navnet stammer fra Linné i 1753. Sorten tilhører gruppen gallicaroser (Gallica-gruppen), som består av mutasjoner og hybrider av Rosa gallica, og som tilhører den eldste gruppen av historiske roser. Gallicarosene ble dyrket fra før Kristi tid.
100-150 cm høy, engangsblomstrende buskrose med opprett, buskete vekst, overhengende, tornefrie greiner, grønne, blanke blad og middels store store, fylte, purpur/lilla blomster med svak søtlig duft. Blomstring i juni-juli. Klimasone: H6.
Plantebeskrivelse
100-150 cm høy, engangsblomstrende buskrose med opprett, buskete vekst, overhengende greiner uten torner og grønne, blanke, ulikefinnete blad.
Middels store (7 cm brede), fylte, purpur/lilla blomster med svak, søtlig duft. Blomstene sitter i små klaser med inntil 7 blomster. Blomstring i juni-juli, uten remontering.
Vekstkrav og klimasone
Buskroser trives best i 25-35 cm dyp, godt drenert, kalkholdig blandingsjord med en god del sand, i sol og halvskygge. Blandingsjord kan være en sammensetning av mold, sand og leire. Roser trives ikke i leirjord. Roser må gjødsles årlig. En hovedgjødsling om våren og en svakere gjødsling ut i juli, med klorfattig fullgjødsel («Hagegjødsel»), er bra. Andre gjødselslag kan også brukes. Kalkrik jord kan føre til klorose (gule bladflekker) hos noen rosetyper. Sorten stiller få krav til jorda. Tåler bra med skygge. Blomstene tåler regn.
Rosa gallica ‘Hippolyte’ tilrås plantet til klimasone H6.
Bruksområder
Buskroser er roser med så kraftig vekst at de danner busker, som ikke trenger støtte eller oppbinding for å holde seg oppe. Engangsblomstrende buskroser har en hovedblomstring i løpet av sommeren. Sorten er en vakker solitærrose, som egner seg godt i bed og grupper, og som brukes som frittvoksende hekk. God snittblomst.
Allergifare
Det er ingen allergifare med gallicaroser. Men blomstens sterke duft kan forårsake plager for personer med duftoverfølsomhet.
Beskjæring
Ved planting er det vanlig å skjære buskrosene tilbake til 25-30 cm over bakken for å tvinge fram nye greiner. På sikt gir dette en fyldigere buskrose.
Engangsblomstrende buskroser som blomstrer på 2-årig ved (fjorårsskudd), krever ingen tilbakeskjæring av siste årsskudd. Bare en uttynning av buskene ved at noen gamle greiner fjernes om våren nå og da. Det gjelder stadig å få fram nye greiner, så det ikke blir tette kjerr med nakne partier nederst.
Formering
Sorten kan formeres med poding.
Sykdommer
Sorten er noe utsatt for mjøldogg.