Furu
Pinus sylvestrisSynonyme navn på vanlig furu, skogfuru, norsk furu og Pinus silvestris. Slektsnavnet Pinus er det gamle latinske navnet på treet. Navnet går igjen i ordet pinje, som er det norske navnet på Pinus pinea, kjent fra pinjeskogene ved Middelhavet. Det norske navnet furu finner vi i gammelnorsk som fura, furi og ferræ. Artsnavnet sylvestris (silvestris) betyr som vokser i skog. Svenskene kaller skogfuru for tall, mens i England brukes navn som Scots Pine og Scotch Pine.
10-30 m høyt, eviggrønt nåletre med en naken stamme og en kjegleformet krone, grågrønne, vridde nåler i knipper med 2 og 2 nåler og gråbrune, hengende kongler. Viktig skogstre i Norge. Klimasone: H8.
Plantebeskrivelse
10-30 m høyt, eviggrønt nåletre med en naken stamme og en kjegleformet krone, som etter hvert blir rundere. Unge trær danner en åpen, kjegleformet krone med opprett greinkranser og en oransjebrun bark. Eldre trær danner ofte kraftige, nakne stammer (inntil 1,5 m tykke) med brede kroner med få, kraftige, ofte vridde, knudrete sidegreiner. Stammebarken nederst på stammen er skorpet og rødbrun, mens stammen ellers er glatt og tildekt av lyse kopperrøde skjell, som gjør at treet skifter farge etter lysforholdene. Furu har rødgul kjerneved som inneholder mye harpiks og som brenner lett.
Furu er en såkalt 2-nåla furu, det vil si at 2 og 2 nåler sitter på hvert sitt kortskudd i en knippe. Grågrønne, flate, vridde, 3-8 cm lange nåler Nålene felles etter 2 – 3 år. Gule hannblomster og røde hunnblomster.
Gråbrun, kjegleformet, 3- 8 cm lang, stilket, hengende kongle med glatt overflate. Konglene modner 2. året og åpner seg 3. året.
Vekstkrav og klimasone
Furu er en svært nøysom plante som vokser godt på mager, tørr sandholdig jord, næringsfattig torv og kalkrik grunn. Trives i sol. Furu har dype pålerøtter som kan hente opp vatn og næring fra dype jordlag og sprekker i fjellet.. Siden den har få røtter i det øverste jordlaget, vil den ikke konkurrere med planter som har grunt rotsystem. Treets dype røtter vanskeliggjør flytting av etablerte tre. Furu trenger god plass.
Pinus sylvestris tilrås plantet til klimasone H8.
Bruksområder
Pinus sylvestris er vårt nest viktigste skogstre som egner seg i naturområder, parker og større hager. Planteavstand i gruppe: 2-10 m. Treet anbefales også brukt i veganlegg i en avstand av minst 8-10 m fra vegbanen. Den tåler ganske mye salt i jorda. Trives ikke i bymiljø, men tåler sjøluft. Baret har dekorasjonsverdi, og treet brukes som juletre.
I Norge er furu viltvoksende i hele landet med unntak av ytre strøk i Troms og i Finnmark nord til Kistrand, hvor den vokser fra strandkanten og opp til 1400 moh.
Allergifare
Pinus er en allergivennlig slekt for pollenallergikere i Norge. Enkelte kan få hudproblemer på grunn av oljeholdige stoffer i kvaen. Noen er duftoverfølsomme for furu om den brukes som juletre. Opplysningene er hentet fra boka «Vennlige og uvennlige planter i vårt nærmiljø», av Sven-Olov Strandhede.
Beskjæring
Pinus tåler beskjæring, men furu skyter ikke nye skudd fra gammel ved. Skogfuru kan formes noe ved beskjæring av unge skudd.
Formering
Skogfuru formeres med frø. Det er viktig å velge en egnet frøkilde (proveniens).
Sort av skogfuru som dyrkes
Skogfuru ‘Watereri’ Foto: Bruns Plantzen, Tyskland.
Skogfuru ‘Watereri’ – Pinus sylvestris ’Watereri’
3-4 m høy, tett, forgreinet, kompakt vekst. Korte årsskudd med knipper med 2 grågrønne, vridde nåler. Fjellhager og små grupper av alltidgrønne planter. Poding. Klimasone: H4.