Ajangran (Jezogran)

Picea jezoensis

Et synonymt navn er Picea ajanensis. Slektsnavnet Picea er det gamle latinske navnet på slekta, som er avledet av pix som betyr bek. Vi finner det igjen i ordet harpiks. Artsnavnet jezoensis , er et gammelt navn for øya Hokkaido og andre øyer nord for den japanske øya Honshu, hvor arten finnes. Ajan er navnet på en bukt i Øst-Sibir. Noen engelske navn på treet er dark-bark spruce, Ezo spruce, Yezo spruce og Jezo spruce.

Familie Furufamilien (Pinaceae)

Hjemsted/Opphav Ajangran stammer fra Nordøst-Asia, fra fjellene i sentrale Japan og Changbalfjella på grensa mellom Kina og Nord-Korea, nord til Sibir, inklusive Sikhote-Alin, Kuriløyene, Sakhalin og Kamtchatka. Her vokser treet i fuktige, tempererte regnskoger.

10-25 m høyt, eviggrønt nåletre med en bred, kjegleformet, uregelmessig krone, kransstilte greiner, mørkegrønne, myke, ikke stikkende nåler og hengende, brunrøde kongler. Parktre. Klimasone: H5.

Picea jezoensis (Ajangran)

Plantebeskrivelse

10-25 m høyt, eviggrønt nåletre med en bred, kjegleformet, uregelmessig krone, lysebrune, glatte skudd og knopper med harpiks. Hos gamle trær sprekker barken opp.

Mørkegrønne, korte, 1,5-2 cm lange, nesten flate, myke, ikke stikkende, litt bøyde nåler med en relativt lys underside med spalteåpningsbånd.

Hengende, sylindriske, 4-8 cm lange, brunrøde kongler med frynsete kanter. Svarte frø med en vinge.

Vekstkrav og klimasone

Ajangran trives best på godt sandholdig, moldrik, jevnt fuktig jord i sol.

Treet tilrås plantet til klimasone H5.

Bruksområder

Picea jezoensis er lite plantet i Norge, og den plantes helst som frittstående trær i større parker og i plantesamlinger.

Allergifare

Picea er en allergivennlig slekt for pollenallergikere i Norge. Hudproblemer på grunn av oljeholdige stoffer i baret forekommer sjelden. Opplysningene er hentet fra boka «Vennlige og uvennlige planter i vårt nærmiljø», av Sven-Olov Strandhede.

Beskjæring

Picea trenger sjelden beskjæring.

Formering

Treet formeres med frø.