Fjellhemlokk

Tsuga mertensiana

Synonyme navn er fjellhemlokkgran¸Tsuga pattoniana og Tsuga hookeriana. Slektsnavnet Tsuga er et japansk navn på slekta. Hemlokk (hemlock) er et gammelt amerikansk navn på Tsuga canadensis (kanadahemlokk). Navnet hemlokk ble gitt av nybyggerne i Nord-Amerika som fant ut at harpiksen fra treet kunne være giftig. De brukte navnet «Pix Hemlock» etter den giftige skjermplanten Conium maculatum (giftkjeks, skarntyde), som ble brukt i antikkens Hellas. Artsnavnet mertensiana er etter den tyske botanikeren og legen Karl Heinrich Mertens (1796-1830), som fant arten på øya Sitka i Alaska. Artsnavnet pattoniana kommer fra skotten R. M. Patton og navnet hookeriana har sitt opphav fra den engelske botanikeren Hooker. I Sverige brukes navnet berghemlock, mens engelske navn er mountain Hemlock, black Hemlock og Hemlock spruce.

Familie Furufamilien (Pinaceae)

Hjemsted/Opphav Tsuga mertensiana har sin naturlige utbredelse i fjellene i det vestlige Nord-Amerika fra Alaska til California. Her blir den 30-40 m høy oppe i fjellene og nærmest en busk som dekkes av snøen i lavereliggende områder

2-10 m høyt, eviggrønt nåletre med buskaktig, tett, kjegleformet vekst, ofte med flere stammer og nikkende toppskudd. Blågrønne nåler og brune sylindriske kongler. Allergivennlig og nøysomt tre. Klimasone: H5 i innlandet og H6 ved kysten.

Fjellhemlokk (Tsuga mertensiana) Foto: park&anlegg.no

Plantebeskrivelse

2-10 m høyt, alltidgrønt nåletre med buskaktig, tett, kjegleformet vekst, ofte med flere stammer og lett overhengende toppskudd. Planten vokser seint de første årene.

Butte, runde, 0,5-2,5 cm lange, blågrønne nåler som sitter radialt på de runde skuddene. Den blågrå fargen skyldes at nålene har spalteåpninger på begge sider.

Sylindriske, hengende, 4-7 cm lange og 3-4 cm brede, brune kongler som dannes mest mot toppen. Konglene modner 1. året, men de kan henge på til året etter.

Vekstkrav og klimasone

Fjellhemlokk er en nøysom plante som trives best på en lett, noe sur, moldjord som er godt drenert, helst på en solrik plass. Vokser også bra i noe skygge. Tåler vind.

Treet tilrås plantet til klimasone H5 i innlandet og H6 ved kysten.

Bruksområder

Tsuga mertensiana egner seg godt som frittstående og i grupper av eviggrønne i fjellhager, parker og på naturtomter. Plantens utseende gjør at den passer bedre i norsk natur enn mange andre innførte bartrær. Den benyttes også til klipt hekk, da den tåler godt beskjæring. Planteavstand i gruppe: 2-4 m og til hekk: 0,3-0,5 m. Planten dyrkes mest i kyststrøk Sør-Norge, men brukes også nordpå.

Allergifare

Tsuga er en allergivennlig slekt for pollenallergikere. Det finnes ingen opplysninger om allergiproblemer fra hemlokk i Norge. Opplysningene er hentet fra boka «Vennlige og uvennlige planter i vårt nærmiljø», av Sven-Olov Strandhede.

Beskjæring

Tsuga tåler godt beskjæring, men plantene krever ingen beskjæring. Dersom de blir for høye eller brede, kan beskjæring være nødvendig, noe som også gir tettere planter. Hekker må beskjæres jevnlig.

Formering

Arten formeres med frø. En egnet frøkilde er Alaska.