Hengebjørk

Plantebeskrivelse

20-25 m høyt, løvfellende tre med opprett vekst, slank krone og tynne, hengende smågreiner på eldre trær. Oftest har treet en udelt midtstamme og opprette hovedgreiner. Skudd med skruestilte, sittende knopper. Unge trær har opprette skudd med harpiksvorter. Eldre trær utvikler en tykk skorpebark med dype, langsgående sprekker med mørk bunn ved stammebasis. Hengebjørk får sjelden heksekoster I kronen (ufarlig soppsjukdom). Grunn, vid rot. Selv om bjørk kan bli over 200 år, regner vi i parksammenheng og bymiljø en levealder på ca. 100 år. På tung, tett jord kan levealderen bli enda korter. Den når full størrelse etter ca. 50 år.

Nærmest trekantete, dobbelt sagtannete blad med et langt bladskaft. Gul høstfarge. Bjørk blomstrer ved lauvsprett med enkjønnete blomster, hvor de lange hann- og hunnblomstene sitter på samme tre (sambu). Hannraklene dannes om høsten og overvintrer nakne. Hunnraklene overvintrer inne i knoppene og kommer til syne om våren som korte, opprette rakler, som blir hengende på etter befruktning. Fruktene hos bjørk er små nøtter med smale vinger.

Vekstkrav og klimasone  

Hengebjørk trives best på en varm og solrik plass, i en dyp, moldrik jord med god tilgang på fuktighet og en pH mellom 5,5 og 7. Men den vokser også godt i tørr, næringsfattig jord på moer og morenerygger. Selv om bjørk er vannkrevende, så trives den dårlig i jord med liten oksygentilgang og i jord som drenerer dårlig. Hengebjørk er relativt vindsterk og den tåler bymiljø. Bjørk er et grådig tre med grunne røtter som går vidt utover, og den er derfor en dårlig nabo for andre planter. Bjørk liker ikke oppfylling av masse rundt stammen. Treet tilpasser seg vokseplassen over tid (stedegent tre).

Hengebjørk bør plantes om våren, og som tre alltid med gjennomrotet klump- eller karplante. Dersom bjørk for planting i hagen hentes inn fra naturområder, må opptak og planting skje tidlig om våren når bjørka er i ferd med å få ”musører” og sevja skal til å gå i treet, om resultatet skal bli vellykket. Hengebjørk plantes oftest med gjennomgående stamme og sidegreiner langt nedover stammen. Men den brukes også som masseplante i anlegg og som et flerstammet tre.

Hengebjørk tilrås plantet til klimasone H7.

Bruksområder

Hengebjørk har et stort bruksområde. Den egner seg godt både som park- og tuntre, og som allétre på steder med god plass. Planteavstand i gruppe: 2 – 10 m og til hekk: 0,2-0,3 m. Treet anbefales også i veganlegg, i en avstand av minst 3 m fra vegbanen. Den tåler noe salt i jorda, men liker ikke direkte saltsprut. Greiner av bjørk kan drives fra desember og utover (3 ukers drivetid).

I Norge er den naturlig utbredt i lavlandet nord til Saltdalen i Nordland, foruten i en liten bestand på Nyrud sør i Pasvikdalen.

Allergifare

Betula er allergifiendtlig slekt for pollenallergikere. Bjørk produserer store mengder pollen, som spres med vind. Bjørkepollen er den viktigste årsaken til pollenallergier (vårallergier). Opplysningene er hentet fra boka «Vennlige og uvennlige planter i vårt nærmiljø», av Sven-Olov Strandhede.

Beskjæring

Betula tåler godt beskjæring, og siden bjørk er en bløder bør den helst beskjæres i siste halvdel av august/begynnelsen av september. Unngå skjæring av bjørk om våren. Sevja går tidlig i treet, og vårbeskjæring gir sterke blødninger fra sårene. Formklipping gir et unaturlig tre.

Formering

Hengebjørk formeres med frø, og en utvalgt herkomst (frøkilde) av hengebjørk for Nord-Vestlandet, Trøndelag, Nordland og Troms er Rognan, mens Stange er en utvalgt herkomst for lavlandet i Sør-Norge. Begge klimaraser er E-planter. Siden vekstavslutningen hos bjørk er svært avhengig av daglengde, er valg av riktig herkomst viktig for god vekst.