Lind

Tilia cordata

Synonyme navn er småbladlind, vanlig lind, Tilia parvifolia og Tilia ulmifolia. Slektsnavnet Tilia er et gammelt latinsk navn på treet som er avledet gresk ptilon – fjær, og som viser til høybladet i blomsterstanden. Artsnavnet cordata betyr hjerteforma, og viser til bladets form. Det norske navnet lind betyr bast, og lind blir brukt i fremstillingen av bast til tauverk, o. l. På svensk heter treet lind og vanlige engelske navn er Littleleaf Linden og Small-leaved Lime.

Familie Kattostfamilien (Malvaceae)

Hjemsted/Opphav Småbladlind finnes viltvoksende i Europa til Vest-Russland og Kaukasus.

25-30 m høyt, løvfellende, opprett tre med bred krone, hengende smågreiner, skjeve hjerteforma blad og gulhvite blomster. Allergivennlig, nøysomt park-, allé- og tuntre. Klimasone: H5 i innlandet og H6 ved kysten.

Småbladlind (Tilia cordata)
Småbladlind (Tilia cordata)
Småbladlind (Tilia cordata)
Småbladlind (Tilia cordata)
Småbladlind 'Linn' E (Tilia cordata 'Linn' E)
Småbladlind 'Linn' E (Tilia cordata 'Linn' E)
Dverg rødpil (Salix purpurea 'Nana')

Plantebeskrivelse

25–30 m høyt, løvfellende tre med dyp rot, kraftig stamme og opprette hovedgreiner med mørke, hengende smågreiner. Omfangsrik krone. Runde skudd med skruestilte, relativt store vinterknopper som sitter i to rader på skuddet. Bladarr med mange synlige karstrenger. Levealder i Norge: 300 år (inntil 1000 år lengre sør i Europa).

Små, blanke, skjevt hjerteforma, skarpt sagtannete blad med spiss. Bladene har frisk grønn overside og grågrønn underside med brune hårdusker i nervevinklene. Nervene ligger dypt i bladflata. Gule høstfarger.

Små, gulkvite blomster med søt lukt og mye honning i klaser i juli-august. Små, runde kapselfrukter med glatt skall som er festet til et tungeformet dekkblad.

Vekstkrav og klimasone

Lind er et nøysomt tre som trives best på dyp, porøs, kalkholdig, næringsrik jord i sol og skygge. Men den vokser også bra på tørrere sandjord og noe leirete jord. Tåler bra med vind. Kan plantes som barrot. Tåler godt omplanting, men er ømtålelig for sår på de større røttene. Rotskader kan føre til uttørking av greiner i krona. Renskjær derfor røttene etter graving før nyplanting.

Tilia cordata tilrås plantet til klimasone H5 i innlandet og H6 ved kysten.

Bruksområder

Lind er et svært vanlig gate- og parktre i våre byer, og rundt om på landet finnes mange tuntre av lind. Treet benyttes også til lé og klipt hekk. Tåler bymiljø svært godt. Planteavstand i gruppe: 5-15 m og til hekk: 0,3-0,5 m. Endelig anbefales lind sterkt til veganlegg i en avstand av minst 4-6 m fra vegbanen. Planten er viktig for bier. Treet kan angripes av bladlus, noe som gir klissete blader.

I Norge er treet vanlig i edellauvskog, urer og varme sørskråninger på Østlandet, i kyst- og fjordstrøk til Møre og sporadisk videre til Brønnøy.

Allergifare

Tilia er allergivennlig slekt for pollenallergikere. Lind er insektbestøvete planter. Heller ikke blomsterduften synses å skape store problemer utendørs. Opplysningene er hentet fra boka «Vennlige og uvennlige planter i vårt nærmiljø», av Sven-Olov Strandhede.

Beskjæring

Tilia tåler godt beskjæring og forming. Treet danner stammeskudd som må fjernes. På begrenset plass kan trærne skjæres hardt hvert 3.-4. år. Hekker av lind krever årlig beskjæring. Beskjæring kan med fordel utføres seint på vinteren.

Formering

Lind formeres med frø, skuddstiklinger, poding og ved avlegging.

Sort

Lind ‘Greenspire’ – Tilia cordata ‘Greenspire’ – Amerikansk sort.

20-25 m høyt tre med smal, eggformet krone og store, læraktige blad. Rask vekst. Ellers som arten. Gate- og alletre. Planteavstand: 10-15 m. Podes. Klimasone: H5.