Berberis

Berberis vulgaris

Synonyme navn er vanlig berberis og villberberis. Slektsnavnet Berberis er en latinisert form av den arabiske betegnelsen på frukta – berberys. Artsnavnet vulgaris betyr vanlig. I Sverige heter planten berberis, mens noen engelske navn er common barberry, barberry og European barberry.

Familie Berberisfamilien (Berberidaceae)

Hjemsted/Opphav Berberis vulgaris er viltvoksende i Europa, Midtøsten og Nord-amerika. I Norge finnes den i lavlandet på Østlandet og i kyst- og fjordstrøk til Nord-Trøndelag. Busken kan ha blitt innført til Norge alt på 1600-tallet som en medisinplante.

2-2,5 m høy, løvfellende busk med tett vekst og overhengende greiner med kvasse torner, matt grønne blad, små, gule blomster i klaser og røde bær. Gule høstfarger. Nøysom busk som det ikke anbefales å plante på grunn av soppsmitte på korn og gras. Klimasone: H5.

Berberis vulgaria (Berberis) Foto: plants.ces.ncsu.edu

Plantebeskrivelse

2–2,5 m høy, løvfellende busk med tett vekst og overhengende greiner. Kvistene er først gulbrune, siden blir de grålig, furet og tornet. Tornene, som er omdanna blad, er oftest 3-delte og 1-2 cm lange. Øverst på skuddet er ofte tornen enkel. Gul ved og innerbark.

Skruestilte, matt grønne, 2-3 cm lange, eggformete til ovale, spisstannete blad som sitter på et 2 cm langt skaft. Gule høstfarger.

Sterkt duftende, gule, skålformete blomster, som sitter opptil 20 blomster sammen i hengende, 5-7 cm lange klaser, i mai-juni. Avlange, matt røde bærfrukter som regel med 2 frø, i august-september.

Vekstkrav og klimasone

Berberis er en nøysom busk som trives best i godt drenert, nøytral eller svakt sur (pH5,5-7), sandblandet moldjord på en solrik plass.

Berberis vulgaris kan plantes til klimasone H5.

Bruksområder

Berberis vulgaris er viltvoksende i Norge, og den er en vakker frittstående busk, som også kan plantes i grupper og som har vært brukt til hekker. Berberis er i dag fullt naturalisert i Norge og finnes i tørre skogkanter og på berg i lavlandet og i kyst- og fjordstrøk til Trøndelag. Busken er en honningplante, som fremmer dyre- og fuglelivet.

Dessverre er Berberis vulgaris en mellomvert for svartrust, en sopp som også går på korn. Den har derfor vært forbudt å plante i områder hvor det er korndyrking. Likevel er den ganske vanlig på grunn av forvillede planter fra gamle hager. Det anbefales å ikke plante busken i dag. Busken er utsatt for soppen mjøldogg.

Allergi- og giftfare

Berberis er ingen trussel for pollenallergikere. Berberis bør ikke plantes i barnemiljøer, på grunn av buskens skarpe og lange torner, og at blad og ved inneholder svakt giftige stoffer. Men alvorlige skader er ikke kjent. Bærene er ufarlige. Opplysningene er hentet fra boka «Vennlige og uvennlige planter i vårt nærmiljø», av Sven-Olov Strandhede.

Beskjæring

Berberis tåler beskjæring, og siden busken blomstrer på årsskudd, bør beskjæring skje om våren før veksten tar til. Beskjæring av berberis krever tykke klær og hansker. Sår etter tornene kan gi betente sår (svakt giftig ved og blad).

Formering

Berberis vulgaris formeres med frø.