Blankmispel

Cotoneaster lucidus

Synonyme navn på planten er glansmispel og Cotoneaster acutifolius. Slektsnavnet Cotoneaster betyr kvedelignende, og stammer fra lat. cotonea, kvede, og aster, som betyr ligner. Artsnavnet lucidus betyr skinnende, og viser til bladene som har en blank overside, mens acutifolius betyr spisse blad. Også det norske navnet viser til det samme. På svensk heter den häckoxbär, mens det engelske navnet er Hedge Cotoneaster.

Familie Rosefamilien (Rosaceae)

Hjemsted/Opphav Finnes viltvoksende i Baikalregionen i Sentral-Asia, blant annet i Altaifjellene.

2-3 m høy, løvfellende, opprett busk med svakt overhengende greiner, blanke blad og svarte frukter, for en godt drenert vokseplass. Allergivennlig, vindsterk og nøysom plante. Klimasone: H8.

Cotoneaster lucidus Cotoneaster lucidus
SAMSUNG CSC
Blankmispel (Cotoneaster lucidus)
Cotoneaster lucidus fk Romsdal E (Blankmispel) Foto Eliteplanter.no

Plantebeskrivelse

2-3 m høy, løvfellende, tett busk, med opprette til svakt overhengende greiner. Skruestilte, hårete knopper som er halvåpne fra de dannes om høsten til knoppsprett. Tidlig bladsprett. Blanke, mørkegrønne, 2-5 cm lange, spisse, helrandete blad. Oransje til mørkt røde høstfarger, som varer lenge. Små, rosa, noe uanselige blomster, 5-10 sammen i klaser i mai – juni. Svarte, skinnende, kulerunde, 8-10 mm brede steinepler i store mengder i september og oktober.

Vekstkrav og klimasone

Blankmispel stiller små krav til jorda, men den trives best på lett, godt drenert jord på en solrik plass, men den tåler mye skygge. Blankmispel trives ikke i våt og tung jord, eks. leirjord, og den må ikke plantes for dypt. På en fuktig vokseplass vil rothalssopp etter hvert ta livet av busken. På fuktige steder er svartsurbær (Aronia melanocarpa) et mye bedre buskalternativ. Plantes mispel på et sted hvor det har vokst mispel før, bør jorda skiftes ut før planting. Planten trenger ingen gjødsling.

Busken tilrås plantet til klimasone H8.

Bruksområder

Blankmispel er en av våre mest plantede prydbusker. Den egner seg godt til klipte og frie hekker, buskgrupper og i skråninger, og den er en god skjermplante mot innsyn og vind. Siden den tåler mye skygge er den også brukt som planting under trær. Busken tåler mye vind, og den er en god léplante på utsatte steder, ikke minst langs kysten. Busken anbefales også i veganlegg i en avstand av minst 8 m fra vegbanen på e4n vei med 80-90 km/t. Planteavstand i gruppe: 0,8 – 2 m, og til hekk: 0,3 m.

I Norge er den forvillet og naturalisert mange steder til Vestvågøy i Nordland. Blankmispel plantes i hele Sør-Norge, også i fjellbygdene. Busken trives på gode steder i Finnmark, og langs kysten til Troms.

Men blankmispel har lett for å spre seg i vår natur, ikke minst på grunn av fugler som sprer bær og frø. I Artsdatbankens omtale av busken står det:

«Blankmispel vurderes til svært høg risiko i norsk natur, på grunn av maksimum skår på både invasjonspotensial og økologisk effekt. Arten kan opptre enkeltvis, i små grupper, eller danne store kratt. Den fortrenger hjemlige arter og er en særlig stor risiko der den etablerer seg i baserik skog, bakker og berg med truete og sårbare arter, bl.a. rundt Oslofjorden. I tillegg kan arten konkurrere med hjemlige busker og trær om fugler som spredningsvektor. Den er en av de mest ekspansive av alle fremmede busker i Norge.

Risikovurderingen gjelder arten generelt, dvs. inkludert det som måtte foreligge av forvillede kultivarer (sorter) og frøkilder. Datamaterialet som ligger til grunn for vurderingen, skiller ikke mellom ulike kultivarer og frøkilder, og kultivarer kan derfor ikke vurderes separat med utgangspunkt i de data vi har tilgjengelig. Miljødirektoratet har bedt om en økologisk risikovurdering av frøkilden Romsdal. Dette er ikke en kultivar og den bør angis som ”fk Romsdal” for å skille den fra kultivarer. Den er beskrevet som både hardfør og nøysom (http://www.eplante.no/innhold/planter/cotoneaster-lucidus-fk-romsdal-e/). Det er derfor ikke noe som skulle tilsi at denne utgjør en lågere risiko enn arten generelt. Vi har ikke undersøkt i hvilken grad andre kultivarer eller frøkilder av Cotoneaster lucidus har dokumenterte egenskaper som vil kunne påvirke invasjonspotensialet og/eller økologisk effekt slik at man kunne forvente en annen risiko enn den som gis i den generelle vurderingen av arten».

Allergifare

Cotoneaster er en allergivennlig slekt for pollenallergikere.

Beskjæring

Blankmispel tåler sterk skjæring gjennom hele året. En klipt hekk bør alltid skjæres om våren, foruten litt formbeskjæring i juli-august etter behov. Busker av blankmispel får mest blomster og frukt, om den skjæres like etter blomstring, da den blomstrer på fjorårsskudd.

Formering

Blankmispel formeres med frø. Frøet har dobbel kvile og det trenger både varm og kaldstratifisering for å spire, og det ligger ofte over en sommer etter såing. Med stratifisering menes at frøet må temperaturbehandles før såing, for å spire tilstrekkelig. Bruk Cotoneaster lucidus fk Romsdal E, som er en utvalgt norsk frøkilde og E-plante (eliteplante).