Hvitrogn

Plantebeskrivelse

2-3 m høy, løvfellende busk med åpen, grasiøs vekst og spinkle, overhengende greiner. Glatte, rødbrune skudd med skruestilte, eggformete, noe hårete knopper og en stor endeknopp. Gammel bark blir ru og grå. Sirlig bladverk som består av ulikefinnete blad med 17-25, avlange, skarpt sagtannete småblad. Røde og rødgule høstfarger. Hvite blomster i overhengende halvskjermer i mai-juni og hvite, dekorative bærepler på rødlige fruktskaft. Løvfallet skjer tidlig, men de hvite rognebærene får vanligvis være i fred for fuglene og henger lenge på utover høsten. Busken har kraftig godt forgreinete røtter som ligger høyt i jorda.

Vekstkrav og klimasone

Hvitrogn er en nøysom busk med små krav til jord, og som utvikler seg godt både i sol og halvskygge. Den trives best i tørr, nøytral eller svakt sur (pH 5,5-7), grusholdig jord. Vindsterk plante som tåler kjølige somrer.

Busken tilrås plantet til klimasone H7.

Bruksområder

Busken egner seg først og fremst til å skape variasjon og liv i en beplantning. Den lette veksten kombinert med flotte farger gjør at den er ypperlig til å myke opp og gi liv. Den brukes som en frittstående busk eller i gruppe eller skråning dersom noe høyde tolereres. Planteavstand i gruppe: 2-4 m. Hvitrogn kan også stammes opp (med oppbinding) og brukes som et minitre. Tåler godt bymiljø. Tidlig avmodning om høsten gjør at den skulle ha gode muligheter i våre fjellbygder og i Nord-Norge.

Allergifare

Sorbus er en allergivennlig slekt for pollenallergikere, og anbefales brukt blant annet ved skoler, lekeplasser og på offentlige steder. Men blomsterduften hos rogn kan forårsake mindre ubehag hos duftoverfølsomme personer.

Beskjæring

Hvitrogn tåler godt beskjæring. Eventuell skjæring gjøres seint på vinteren eller tidlig vår, før veksten tar til.

Formering

Busken formeres med frø. En utvalgt frøkilde og norsk E-plante er Ås. Den er apomiktisk, det vil si at den setter frø uten bestøvning. Avkommet er konstant.