Syrin

Beskrivelse av Syringa vulgaris

3–5 m høy, bred busk eller lite tre med tett, grov vekst. Greiner med gråbrun bark og glatte, gulbrune kvister med få korkporer (lenticeller), motsatte knopper og to endeknopper. Busken setter rotskudd.

Hjerteformete, helrandete, glatte, 5-12 cm lange blad, med lang spiss og som oftest hjerteformet grunn. Gulgrønne høstfarger.

Store, fiolette til hvite, sterkt duftende blomster i parvis endestilte topper (mai-juni). Mange små, rørformete blomster med utstående fliker. Avlange frøkapsler med vingete frø.

Vekstkrav og klimasone

Syrin er en nøysom plante som vokser på mange slags jord, men som trives best i godt drenert, kalkrik, næringsrik jord på solrik plass. Den greier seg godt både i sandjord og i god leirjord. Halvskygge gir mindre blomstring, men den utvikles godt vegetativt. Årlig gjødsling gir bedre blomstring.

Busken tilrås plantet til H7 i innlandet og H5 ved kysten.

Bruksområder

Busken tåler mye vind og benyttes i buskgrupper, som frittstående, til fri hekk, lé og skjermplanting. Planteavstand i gruppe: 2–4 m og til hekk: 0,5-1 m. Syrin anbefales også sterkt itl veganlegg i en avstand av minst 3 m fra vegbanen. Busken har et tett, fiberaktig rotsystem som gjør at den kan være erosjonsvern i skråninger med ustabile masser. Den fremmer plante- og dyrelivet, bl.a. henter bier nektar og pollen fra planten.

I Norge er syrin vanlig i skogkanter på Østlandet og i kyststrøk nordover til Trøndelag, og den dyrkes over det meste av landet, både ved kysten og i innlandet.

Allergifare

Syrin er en allergivennlig slekt for pollenallergikere. Men duftende syrinblomster, særlig innendørs som avskårne, kan skape problemer for duftoverfølsomme personer. Men det frarådes ikke å dyrke syriner, selv i barnemiljøer. Imidlertid bør ikke duftende syriner plantes like ved sittebenker, lekeplasser, o. l. steder. Plantesaften kan ved hudkontakt gi hudplager hos enkelte. Opplysningene er hentet fra boka «Vennlige og uvennlige planter i vårt nærmiljø», av Sven-Olov Strandhede.

Beskjæring

Syrin tåler sterk beskjæring, men busken bør skjæres moderat. Busken kan forynges hvert 3.-4. år ved at noen eldre greiner skjæres helt bort. Siden syrin blomstrer på fjorårsskudd, bør skjæring skje like etter blomstring. Men en sterk nedskjæring bør skje om våren. Tørre frøstander skjemmer busken noe, og bør fjernes. Rotskudd bør fjernes jevnlig.

Formering

Arten formeres med frø, som må kaldstratifiseres i 2-6 uker før såing, og rotskudd. Sorter podes eller mikroformeres (vevsplanter).

Sorter

Det er en rekke sorter som dyrkes og finnes i handelen hos oss. De mest brukte sortene omtales hver for seg under sortsnavn på «Planteportalen.no».