Vi bruker cookies for å gjøre din opplevelse av nettstedet så bra som mulig. Ved å bruke dette nettstedet samtykker du i vår bruk av cookies.

Syrin ‘Alba’

Syringa vulgaris f. alba

Synonyme navn på arten er edelsyrin, vanlig syrin og duftsyrin. Slektsnavnet Syringa er avledet av det greske ordet syrinx, som i antikken er et rør, en pipe eller en fløyte, og viser til plantens hule stengler. Syrin er brukt som materiale i fløyter, for eksempel består en panfløyte av 7 tynne rør. Artsnavnet vulgaris betyr vanlig. Navnet alba betyr hvit (blomstene). I Sverige kalles arten syren, og i England brukes navnene Common Lilac og Lilac.

Hjemsted/Opphav Syrin hører heime i Sørøst-Europa (Balkan), hvor den vokser i sørskråninger i bergområder i et tynt humuslag på kalkstein eller som bunnvekst i eikeskoger. Busken Syringa vulgaris f. alba’ er en form av arten syrin (Syringa vulgaris).

3-5 m høy busk med opprett vekst og store, hvite, doble, duftende blomster i endestilte, topper i mai-juni. Allergivennlig busk for en kalkrik vokseplass. Klimasone: H7 i innlandet og H5 ved kysten.

  • Syringa vulgaris f. alba (Syrin 'Alba')

  • Syringa vulgaris f. alba (Syrin 'Alba')

  • Syringa vulgaris f. alba (Syrin 'Alba')

  • Syringa vulgaris f. alba (Syrin 'Alba')

Beskrivelse av arten Syringa vulgaris

3–5 m høy, bred busk eller lite tre med tett, grov vekst. Greiner med gråbrun bark og glatte, gulbrune kvister med få korkporer (lenticeller), motsatte knopper og to endeknopper. Busken setter rotskudd.

Hjerteformete, helrandete, glatte, 5-12 cm lange blad, med lang spiss og som oftest hjerteformet grunn. Gulgrønne høstfarger.

Store, fiolette til hvite, sterkt duftende blomster i parvis endestilte topper (mai-juni). Mange små, rørformete blomster med utstående fliker. Avlange frøkapsler med vingete frø.

Sortsbeskrivelse

Syringa vulgaris f. alba er en 3-5 m høy busk eller lite tre med en opprett vekst. Gulbrune kvister og hjerteforma glatte blad. Frodig bladverk. Store, hvite, doble, duftende blomster i topper i maai-juni. Avlange kapselfrukter i august-oktober.

Vekstkrav og klimasone

Syrin er en nøysom plante som vokser på mange slags jord, men som trives best i godt drenert, kalkrik, næringsrik jord på solrik plass. Den greier seg godt både i sandjord og i god leirjord. Halvskygge gir mindre blomstring, men den utvikles godt vegetativt. Årlig gjødsling gir bedre blomstring.

Busken tilrås plantet til H7 i innlandet og H5 ved kysten.

Bruksområder

Busken brukes i buskgrupper, til fri hekk, i skjermplantinger og som frittstående tre. Planteavstand i gruppe: 3–6 m. Busken har et tett, fiberaktig rotsystem som gjør at den kan være et slags erosjonsvern på steder med ustabile masser. Den fremmer plante- og dyrelivet, bl.a. henter bier nektar og pollen fra planten.

Allergi- og giftfare

Syrin er en allergivennlig slekt for pollenallergikere. Men duftende syrinblomster, særlig innendørs som avskårne, kan skape problemer for duftoverfølsomme personer. Men det frarådes ikke å dyrke syriner, selv i barnemiljøer. Imidlertid bør ikke duftende syriner plantes like ved sittebenker, lekeplasser, o. l. steder. Plantesaften kan ved hudkontakt gi hudplager hos enkelte. Opplysningene er hentet fra boka «Vennlige og uvennlige planter i vårt nærmiljø», av Sven-Olov Strandhede.

Beskjæring

Syrin f. alba tåler godt beskjæring (som arten). Siden syrin blomstrer på fjorårsskudd, bør skjæring skje like etter blomstring, før neste års blomsteranlegg dannes. Sørg for at villskudd som kommer nedenfor podestedet rives av helt inne ved sammen, for å unngå at vokser ut på nytt. Tørre frøstander skjemmer busken noe, og bør fjernes. Rotskudd bør fjernes jevnlig.

Formering

Sorten podes eller mikroformeres (vevsplanter).

Lignende planter

Våre nyeste artikler

Savner du en plante?

Kontakt oss