Vi bruker cookies for å gjøre din opplevelse av nettstedet så bra som mulig. Ved å bruke dette nettstedet samtykker du i vår bruk av cookies.

Syrin

Syringa vulgaris

Synonyme navn er duftsyrin og vanlig syrin. Slektsnavnet Syringa er avledet av det greske ordet syrinx, som i antikken er et rør, en pipe eller en fløyte, og viser til plantens hule stengler. Syrin er brukt som materiale i fløyter, for eksempel består en panfløyte av 7 tynne rør. Artsnavnet vulgaris betyr vanlig. Det norske navnet kommer av plantens duftende blomster. I Sverige kalles busken syren, og i England brukes navnene Common Lilac og Lilac.

Hjemsted/Opphav Syrin hører heime i Sørøst-Europa (Balkan), hvor den vokser i sørskråninger i bergområder i et tynt humuslag på kalkstein eller som bunnvekst i eikeskoger.

3-5 m høy busk med tett vekst og store, fiolette eller hvite, sterkt duftende blomster i endestilte topper. Allergivennlig, vindsterk og nøysom busk som trives i flere slags jord. Klimasone: H7 i innlandet og H5 ved kysten.

  • Syringa vulgaris (Syrin)

  • Syringa vulgaris (Syrin) Foto: Bjørnar Eriksen

  • Syringa vulgaris (Syrin) Foto: Bjørnar Eriksen

Beskrivelse av Syringa vulgaris

3–5 m høy, bred busk eller lite tre med tett, grov vekst. Greiner med gråbrun bark og glatte, gulbrune kvister med få korkporer (lenticeller), motsatte knopper og to endeknopper. Busken setter rotskudd.

Hjerteformete, helrandete, glatte, 5-12 cm lange blad, med lang spiss og som oftest hjerteformet grunn. Gulgrønne høstfarger.

Store, fiolette til hvite, sterkt duftende blomster i parvis endestilte topper (mai-juni). Mange små, rørformete blomster med utstående fliker. Avlange frøkapsler med vingete frø.

Vekstkrav og klimasone

Syrin er en nøysom plante som vokser på mange slags jord, men som trives best i godt drenert, kalkrik, næringsrik jord på solrik plass. Den greier seg godt både i sandjord og i god leirjord. Halvskygge gir mindre blomstring, men den utvikles godt vegetativt. Årlig gjødsling gir bedre blomstring.

Busken tilrås plantet til H7 i innlandet og H5 ved kysten.

Bruksområder

Busken tåler mye vind og benyttes i buskgrupper, som frittstående, til fri hekk, lé og skjermplanting. Planteavstand i gruppe: 2–4 m og til hekk: 0,5-1 m. Syrin anbefales også sterkt itl veganlegg i en avstand av minst 3 m fra vegbanen. Busken har et tett, fiberaktig rotsystem som gjør at den kan være erosjonsvern i skråninger med ustabile masser. Den fremmer plante- og dyrelivet, bl.a. henter bier nektar og pollen fra planten.

I Norge er syrin vanlig i skogkanter på Østlandet og i kyststrøk nordover til Trøndelag, og den dyrkes over det meste av landet, både ved kysten og i innlandet.

Allergifare

Syrin er en allergivennlig slekt for pollenallergikere. Men duftende syrinblomster, særlig innendørs som avskårne, kan skape problemer for duftoverfølsomme personer. Men det frarådes ikke å dyrke syriner, selv i barnemiljøer. Imidlertid bør ikke duftende syriner plantes like ved sittebenker, lekeplasser, o. l. steder. Plantesaften kan ved hudkontakt gi hudplager hos enkelte. Opplysningene er hentet fra boka «Vennlige og uvennlige planter i vårt nærmiljø», av Sven-Olov Strandhede.

Beskjæring

Syrin tåler sterk beskjæring, men busken bør skjæres moderat. Busken kan forynges hvert 3.-4. år ved at noen eldre greiner skjæres helt bort. Siden syrin blomstrer på fjorårsskudd, bør skjæring skje like etter blomstring. Men en sterk nedskjæring bør skje om våren. Tørre frøstander skjemmer busken noe, og bør fjernes. Rotskudd bør fjernes jevnlig.

Formering

Arten formeres med frø, som må kaldstratifiseres i 2-6 uker før såing, og rotskudd. Sorter podes eller mikroformeres (vevsplanter).

Sorter

Det er en rekke sorter som dyrkes og finnes i handelen hos oss. De mest brukte sortene omtales hver for seg under sortsnavn på «Planteportalen.no».

Lignende planter

Våre nyeste artikler

Savner du en plante?

Kontakt oss