Kaprifol

Plantebeskrivelse

4–6 m høy, løvfellende, kraftigvoksende klatreplante som klatrer med slyngende stengler som dreier seg mot høyre. Stengler med motsatte knopper. Bladene er kortstilkete, helrandete, elliptiske til omvendt eggformete, 4-10 cm lange med glatt, mørkegrønn overside og blålig underside. De øverste 2-3 bladparene på blomsterskudd er vokst sammen til flate skåler som sitter under en krans av blomster. Gulhvite, 4-6 cm lange, sterkt duftende blomster i mai-juni. Riktblomstrende. Oransje, ertestore bærfrukter med flere frø som er lite giftig.

Vekstkrav og klimasone

Duftkaprifol har ingen spesielle jordkrav. Trives godt i jord med en pH mellom 5,5 og 7. Den trives best i jord som er godt drenert, men som ikke er for tørr. Planten vokser godt både i sol og skygge. Blomstringa blir rikest på solrik plass. Sterk mot forurensninger og den tåler godt byklima.

Lonicera caprifolium tilrås plantet til klimasone H5 i innlandet og H6 ved kysten.

Bruksområder

Slyngkaprifoler egner seg ved vegger, gjerder, fjell og på naturtomter, hvor de må ha støtte for å holde seg oppe. Brukes også til dekking av murer og lignende om den får vokse nedover. Planteavstand: 2-4 m. I Norge dyrkes den i Sør-Norge og på gode steder opp til Troms. Men den kan toppfryse noe i kalde innlandsstrøk.

Allergi- og giftifare

Lonicera er en allergivennlig slekt for pollenallergikere. Arter med duftende blomster bør ikke plantes nær sitteplasser, luftevinduer etc. med tanke på duftoverfølsomme personer. Svakt giftige bær som ved spising kan forårsake brekninger. Alvorlige forgiftninger er ikke kjent. Opplysningene er hentet fra boka «Vennlige og uvennlige planter i vårt nærmiljø», av Sven-Olov Strandhede.

Beskjæring

Duftkaprifol trenger vanligvis ikke beskjæring, men en uttynning av eldre greiner og skudd må til etter noen år. Eldre planter har en tendens til å bli snaue nedentil og overtunge oventil. En nedskjæring bør skje tidlig om våren.

Formering

Duftkaprifol formeres med kvist- eller skuddstiklinger (grønnstiklinger).