Tyrkiavinterblom (Småvinterblom)

Plantebeskrivelse

5-8 cm høy, flerårig, knollvekst med en brunsvart, uregelmessig knoll og håndnervete blad med flikete avsnitt.

Fra knollen vokser det opp en gul, smørblomstlignende blomst som består av 6 gule begerblad og kronblad som er omdannet til små honninggjemmer.

Under blomsten sitter et svøp som består av 3 flikete, hånddelte, sittende blad på en kort stengel. De flikete basalbladene med lange bladskaft kommer ikke før etter blomstringa. Blomstring i mars-april.

Vekstkrav og klimasone

Tyrkiavinterblom vokser godt i de fleste jordtyper, men trives best i en veldrenert, næringsrik, kalkholdig, sandholdig moldjord, i sol eller halvskygge. Planten kan stå urørt i årevis.

Eranthis cilicica tilrås plantet til klimasone H5. Vokseplassen bør vinterdekkes første vinteren.

Bruksområder

Tyrkiavinterblom egner seg best i en del av hagen som blir tidlig varmet opp av vårsola, men som godt kan ligge i noe skygge senere på året. Den er en verdifull vekst i fjellhager, steinpartier, i tynt gras under store løvtrær og busker og i glissen naturmark (villflor).

Planting og stell av knoller

Riktig leggetid for løk er om høsten i september, straks løken kommer i butikken. Før løkene legges i jorda anbefales det å la løken ligge i lunkent vann et døgn før planting. Både leggedybde og planteavstand er 4-5 cm. Løken bør plantes på et sted der jorda ikke skal bearbeides, slik at røtter og frø får være i fred.

Allergi- og giftfare

Rapporter om helseproblemer ved dyrking av Eranthis er ikke kjent. Opplysningene er hentet fra boka «Vennlige og uvennlige planter i vårt nærmiljø», av Sven-Olov Strandhede.

Formering

Eranthis formeres med sideknoller eller frø. Frøet modner allerede på forsommeren, men spirer ikke før neste vår.