Vi bruker cookies for å gjøre din opplevelse av nettstedet så bra som mulig. Ved å bruke dette nettstedet samtykker du i vår bruk av cookies.

Blodbøk ‘Purpurea’

Fagus sylvatica f. purpurea

Synonyme navn er bøk ‘Atropurpurea’’og skogbøk ‘Atropurpurea’. Slektsnavnet Fagus er det gamle latinske navnet på bøk. Det norske navnet bøk er eldgammelt. Staver av bøkeved ble brukt i runestaver hvor de første bokstaver ble skåret inn. Artsnavnene sylvatica og silvatica betyr som vokser i skog. Navnet purpurea purpurrød, og viser til bladfargen. På svensk heter treet blodbok, mens den i England betegnes som purple beech eller european copper beech.

Hjemsted/Opphav Fagus sylvatica fl. purpurea har forekommet av og til i naturen og vært i kultur siden 1700-tallet. Treet var populært i landskapshagene på 1800-tallet.

20-25 m høyt, løvfellende, opprett tre med bred krone, tykk stamme, dyp pålerot, røde blad og nøttefrukter med hams. Park- og alletre, og hekkeplante. Klimasone: H5 i innlandet og H6 ved kysten.

  • Fagus sylvatica f. purpurea (Blodbøk) Foto: Ole Billing Hansen

Beskrivelse av arten Fagus sylvatica

20-25 m høyt, løvfellende tre med vid krone, dyp pålerot og tykk stamme med grå, glatt stammebark. Smale, spisse, gulbrune, 1-2 cm lange, utstående knopper med mange knoppskjell som sitter i 4 lengderekker på knoppen. Sidekvister og blad er utbredt i ett plan på grunn av skruestilte knopper som sitter i to rader på skuddet. Vinterknopper er silkehåra. Levealder ca. 300 år, med full størrelse etter ca. 80 år.

Helrandete, ovale, tilspissete, blanke blad. Bøk har lyst grønt bladverk om våren og kobberrøde høstfarger.

Små, hannblomster i langstilka, hengende rakler og hunnblomster på korte stilker i bladhjørnene på årsskudd. Blomsten er synlig ved knoppsprett. Bøk blomstrer ofte for første gang i 40-årsalderen. Frukt med to nøtter som sitter i dekorative 4-delte, mykpiggete hamser, som ofte sitter på etter at nøttene har falt ut.

Sortsbeskrivelse

Fagus sylvatica f. purpurea er et 20-25 m høyt, løvfellende tre med en bred krone, dyp pålerot, slanke greiner med grå, glatt stammebark og knopper med knoppskjell i 4 lengderekker.

Rødbladet frøplante med røde blad i ulike nyanser, siden treet en frøplante vil bladfargen variere fra plante til plante. Røde til rødbrune høstfarger. Små hann- og hunnrakler i mai-juni. Frukter med en pigget hans, som inneholder kantete nøtter.

Vekstkrav og klimasone 

Blodbøk trives best i dyp, godt drenert, noe fuktig, kalkrik jord i sol og skygge, men den vokser også godt på annen jord. Treet vokser ofte seint i etableringsfasen. Tåler vind. Bøk tåler ikke å bli flyttet på og den tåler dårlig oppfylling av jord oppover stammen.

Treet bør plantes om våren, og plantene bør plantes med klump eller kar som tre. Masseplanter kan plantes som barrot. Toppskuddet vokser kraftig og trenger ofte støtte. Selges ofte med sidegreiner helt ned eller som lavstammet.

Blodbøk tilrås plantet til klimasone H5 i innlandet H6 ved kysten.

Bruksområder

Blodbøk er et vakkert frittstående tre, eks. som tuntre, men den egner seg også godt i grupper i skogholt, parker og større hager. På Sør- og Østlandet er bøk en vanlig hekkplante, særlig til klipte hekker. Planteavstand i gruppe varierer fra 4-20 m, alt etter den funksjon treet skal ha. Til hekk brukes 3-4 planter per m. Bøk tåler lite salt.

Allergifare

Fagus forårsaker oftest små plager for pollenallergikere, siden bøk blomstrer før bjørk. Treet produserer store mengder pollen. Opplysningene er hentet fra boka «Vennlige og uvennlige planter i vårt nærmiljø», av Sven-Olov Strandhede.

Beskjæring

Bøk tåler godt skjæring både om våren og senere i sesongen. Våren er beste tid for beskjæring. Skal en hekk av bøk bli tett og fin, må den klippes både om våren og i august.

Formering

Blodbøk formeres med frø, som bør såes om høsten. Frø gir planter med varierende rødfarge. Grønne planter lukes vekk.

Lignende planter

Våre nyeste artikler

Savner du en plante?

Kontakt oss