Sommereik
Quercus roburSynonyme navn er stilkeik, siden frukta har lang stilk, og Quercus pedunculata. Slektsnavnet Quercus er et gammelt latinsk navn for eik. Artsnavnet robur betyr kraft eller styrke (robust). Eik er symbol på kraft og styrke. Navnet pedunculata betyr stilket. Det norske navnet sommereik viser til at den feller lauvet om høsten i motsetning til vintereik, som beholder de visne bladene til våren. På svensk heter treet ek, mens i England brukes mest navnene commen oak, Pedunculate Oak, European oak og English oak.
Høyt, løvfellende tre med vid, uregelmessig krone, rundlappete, læraktige blad og nøttefrukter. Nøysomt tre. Klimasone: H5 i innlandet og H6 ved kysten.
Skjetleineika (Quercus robur) før beskjæring.
Skjetleineika (Quercus robur)
Skjetleineika (Quercus robur)
Sommereik (Quercus robur)
Skjetleineika (Quercus robur) etter beskjæring.
Plantebeskrivelse
20-25 m høyt, løvfellende tre med vid, uregelmessig krone, mørk stammebark med dype furer og skruestilte, korte, butte vinterknopper med mange taklagte knoppskjell. Unge greiner med olivengrønn, glatt bark. Varierende kroneform fra tre med rett, gjennomgående stamme i tett mørk skog, til tre med relativt kort stamme og sterk forgreining nedenfra på solrik vokseplass. Sommereik kan bli ca. 500 år hos oss (1000 år i sørligere land), og det antas at den når full størrelse etter ca. 100 år. Trær med over 8 m i stammeomkrets finnes i Norge.
Læraktige, avlange til omvendt eggforma, 5-10 cm lange, rundlappete blad med blad med skeiv, hjerteforma basis med to lapper (bladører) som er bøyd innover. Glinsende bladoverside og glatt lysegrønn underside. Gulbrune høstfarger. Uanselige blomster. Nøttefrukter som sitter i hver sin skål på et langt fruktskaft.
Vekstkrav og klimasone
Sommereik er et nøysomt tre som trives best i dyp, godt drenert, næringsrik jord på solåpen plass. Leirmold er god jord til eik. Mye viltvoksende eik vokser på morenejord. Vårplanting anbefales.
Treet tilrås plantet til klimasone H5 i innlandet og H6 langs kysten.
Bruksområder
Treet anvendes som frittstående tre i parker og tun. For villahager blir treet for stort. Siden eik tåler svært mye vind, er treet en god léplante. I de sørlige deler av landet vårt brukes den også som hekkeplante. Siden eik har få røtter i de øvre jordlag, er den en grei nabo for andre planter. Treet tåler godt bymiljø. Treet anbefales i veganlegg, i en avstand av minst 6-8 m fra vegbanen. Den tåler relativt lite salt. Eik har pålerot i ungdommen, og kan derfor være et godt erosjonsvern på nylig blottlagte masser av leir og mold. Planteavstand i gruppe: 10-20 m. Eikenøtter brukes i dekorasjoner.
I Norge er den viltvoksende på varme steder på Østlandet nordover til Mjøsområdet, bl.a. Ringsaker og langs kysten til Nordmøre (Edøy ved Smøla). Treet plantes også i Nordland og Sør-Troms.
Allergifare
Quercus produserer store mengder pollen ved løvsprett. Mer enn 80 % av personer med bjørkeallergi har utviklet overfølsomhet også mot eikepollen. Opplysningene er hentet fra boka «Vennlige og uvennlige planter i vårt nærmiljø», av Sven-Olov Strandhede.
Beskjæring
Eik tåler beskjæring, og en eventuell skjæring bør skje på seinvinteren. Åpne greinvinkler er viktig, for å slippe at greiner flaser av om vinteren. Gamle, tørre greiner faller ned av seg selv, og bør fjernes. Skråsnitt er viktig når store greiner skjæres bort, slik at vannet renner av. Råte er vanlig hos eik, og denne bør skjæres bort. Skudd på kvistfrie stammer bør fjernes.
Formering
Sommereik frøformeres, og en utvalgt frøkilde er Nes, som kan brukes i hele Norge.
En utvalgt sort.
Søyleeik ‘Fastigiata’ – Quercus robur ‘Fastigiata’ (Fastigiata= søyleformet)
15-25 m høy, søyleforma tre med opprette greiner. Parker, hager, tun og langs veier. Planteavstand: 4-8 m. Kun poding gir ensartede planter. Klimasone: H4.