Høstkirsebær

Plantebeskrivelse

Høstkirsebær er et 10-12 meter høyt, løvfellende, rasktvoksende tre med en bred, avrundet krone. Unge greiner er blanke og rødbrune, med gulaktige korkporer, mens eldre stammer får en avskallende bark. Planten danner rotskudd.

Skinnende grønne, snaue, eggformete til lansettformete, sagtannete, 6-10 cm lange, langt tilspissete blad med en noe lysere underside. Om høsten får de sterke høstfarger i guloransje til oransjerødt.

Blomstring etter løvsprett med hvite, duftende blomster i klaser med 4-8 blomster, i mai. Blomsten har litt krumme kronblad som etter hvert bøyer seg noe tilbake, slik at de lange pollenbladene blir godt synlige.

Ertestore, spiselige, røde steinfrukter som modner fra slutten av juli og utover i august.

Vekstkrav og klimasone

Høstkirsebær trives best i en godt sandholdig, godt drenert, moldjord, i sol og skygge. Danskene sier planten er fordringsløs.

Prunus pensylvanica tilrås plantet til klimasone H5.

Bruksområder

Høstkirsebær egner seg som parktre i hager, parker og langs gater. Men treet har en levetid på kun 25-30 år ute i naturen. Planten fremmer dyre- og fuglelivet og er et viktig tre for bier. Treet trives i byluft.

Allergi- og giftfare

Opplysninger om helseproblemer ved dyrking er ikke kjent. Men den intense duften av blomstene hos noen sorter kan skape problemer for astmatikere og personer med duftoverfølsomhet, dersom de brukes som snittblomster.

Kirsebær kan hos noen bjørkeallergikere forårsake stikkinger og opphovning i lepper og tunge. Frøet i kjernen kan ved spising i store mengder føre til forgiftning. Men fruktene modnes normalt ikke i Norge.

Beskjæring

Høstkirsebær trenger lite beskjæring, men rotskudd må fjernes etter hvert som de dukker opp.

Formering

Treet formeres mest med frø.