Lundalm

Ulmus minor

Synonyme navn er Ulmus carpinifolia, Ulmus campestris, Ulmus foliacea og Ulmus nitens. Slektsnavnet Ulmus er et gammelt latinsk navn for alm som muligens er av keltisk opprinnelse. Det norske navnet alm er brukt langt tilbake i tid, noe som alle stedsnavn med alm i, beviser. Artsnavnet minor betyr liten, navnet carpinifolia betyr med blad som agnbøk (Carpinus) og navnet campestris betyr som vokser på sletter. Også i Sverige heter treet lundalm og i England brukes navnet field elm.

Familie Almefamilien (Ulmaceae)

Hjemsted/Opphav Ulmus minor er viltvoksende i Mellom- og Sør-Europa og innover i Vest-Asia til Kaukasus og nordlige deler av Iran. Nordgrensen for viltvoksende lundalm går helt sør i Danmark, blant annet på Bornholm, hvor den finnes sporadisk i krattskog, i Sverige finnes treet på Öland og Gotland, samt i kystområder i Finland.

25-30 m høyt, løvfellende, opprett tre med en rank stamme og en bred krone med god forgreining, skjeve, dobbelt sagtannete blad og fiolette blomster på bar kvist. Nøysomt, allergivennlig park- og létre. Klimasone: H4.

Ulmus minor (Lundalm)

Plantebeskrivelse

25-30 m høyt løvfellende tre med opprett vekst, rank stamme og en bred, kjegleformet krone med god forgreining. Gråbrun stammebark som blir furet etter hvert. Unge skudd og kvister er spinkle og 2-årige kvister får korkstriper. Endeknoppen er spisst kjegleformet, og alle knopper har antydning til hår.

Brede, omvendt eggformete til lansettformete, 4-10 cm lange, dobbelt sagtannete blad med skjev grunn, blank grønn overflate og hårdusker på undersida ved nervevinklene. Bladene sitter i to rader på greina.

Små, fiolette blomster på bar kvist (før lauvsprett) i knipper, i april – mai. Vingefrukter, 1-1,5 cm lange i mai-juni. Vindbestøving.

Vekstkrav og klimasone

Alm er et nøysomt tre som trives best på dyp, godt drenert, kalkholdig, næringsrik jord med god fuktighet. Treet trives dårlig på næringsfattig, skrinn jord. Treet vokser godt både på en solrik og en mer skyggefull vokseplass. Omfangsrikt og grådig rotsystem.

Ulmus minor tilrås plantet til klimasone 4.

Bruksområder

Lundalm er et godt parktre i større anlegg, og treet brukes som gatetre, til lé og tll hekk. Tåler bymiljø svært godt.

Allergifare

Ulmus er allergivennlig slekt for pollenallergikere. Den blomstrer like før bjørk, med stor pollenproduksjon. Men allergi mot almepollen er sjelden konstatert. Opplysningene er hentet fra boka «Vennlige og uvennlige planter i vårt nærmiljø», av Sven-Olov Strandhede.

Sykdommer

Almebestanden er mange steder i Europa redusert betydelig av almesyke, og det gjelder også dessverre lundalm som er mottakelig for soppen. Her i landet er mye alm på Østlandet dødd på grunn av sykdommen. Sykdommen viser seg med tidlig visning og død av greinspisser, særlig i treets øvre deler. Senere dør hele greinpartier, og til slutt dør hele treet.Sykdommen skyldes angrep av soppene Ophiostoma ulmi og O. nova-ulmi, som sprer seg med sporer som overføres av en barkebilleart. Ingen kjemiske midler virker mot soppen. Infisert materiale skal brennes.

Beskjæring

Alm tåler sterk beskjæring hele året. Dersom planten beskjæres sterkt som ung, vil den bryte nedenfra med flere stammer, og den kan danne et tett le eller hekk. Villskudd som bryter fram på rot/stamme må fjernes etter hvert.

Formering

Lundalm formeres med frø.