Øresundpil (Korallpil, «Blodpil»)
Salix alba ‘Chermesina’Synonyme navn er korallpil, blodpil, hvitpil ‘Chermesina’, Salix alba var. chermesina og Salix alba var. britzensis ((b= fra Britz planteskole ved Berlin). Slektsnavnet Salix er det gamle latinske navnet på slekta, som betyr raskt opprettvoksende. Artsnavnet alba betyr hvit (bladundersiden). Sortsnavnet chermesina bety karmosinrød (greinene). I Sverige heter treet vitpil, mens i England blir den kalt Scarlett Willow.
8-10 høyt, løvfellende tre med en kjegleformet krone, røde, silkehåra kvister og avlange, mørkegrønne blad. Nøysomt tre uten spesielle vekstkrav. Klimasone: H5.
Plantebeskrivelse
8-10 m høyt løvfellende tre med en kjegleformet krone, røde, silkehåra kvister og ettårige skudd som (særlig om vinteren) er sterkt, skinnende oransjerøde.
Mørkegrønne, lansettformete, fintannete, silkehåra, 5-10 cm lange blad som er langt tilspissa. Treet har øreblad (to små blad ved basis av hvert blad). Gule høstfarger.
Tallrike gule hannrakler i mai. Treet danner ingen frukter.
Vekstkrav og klimasone
Øresundpilpil er en svært nøysom plante uten spesielle krav til jord og lysforhold. Men den foretrekker helst jevnt fuktig jord på en lysåpen plass.
Salix alba ‘Chermesina’ tilrås plantet til klimasone H5.
Bruksområder
Øresundpil egner seg godt som parktre i større hager og til klipte hekker. Til vindskjerming må plantene plasseres tett og beskjæres regelmessig. Treet blir ofte plantet ved vann. Greiner av pil med rakler (gåsunger) kan drives i blomst i februar/mars.
Allergi og giftfare
Salix medfører liten risiko for pollenallergi utendørs, kun 10-20 % av allergikere reagerer på Salix (pil). Men allergikere bør unngå rom med blomstrende kvister (gåsunger eller kattlabber) innendørs. Ingen giftfare. Opplysningene er hentet fra boka «Vennlige og uvennlige planter i vårt nærmiljø», av Sven-Olov Strandhede.
Beskjæring
Pil tåler kraftig tilbakeskjæring uten at den mister sin egenart. Beskjæring kan med fordel gjøres om våren før veksten tar til.
Formering
Øresundpil formeres vegetativt med kvist- eller skuddstiklinger. Kviststiklinger mangler blad (skjæres utenom vekstsesongen), mens skuddstiklinger har blad, og skjæres i vekstsesongen.