Parklind
Tilia x europaeaSynonyme navn er Tilia x intermedia og Tilia x vulgaris. Slektsnavnet Tilia er et gammelt latinsk navn på treet som er avledet gresk ptilon – fjær, og som viser til høybladet i blomsterstanden. Hybridnavnet europaea betyr fra Europa. Det norske navnet lind betyr bast, og lind blir brukt i fremstillingen av bast til tauverk, o. l. På svensk heter treet parklind og engelske navn er common linden, European lime og common lime.
30-40 m høyt, løvfellende, kraftigvoksende, opprett tre med kjegleformet krone, brede hjerteforma blad i to rader på skuddene, litt uanselige blomster og filthåra kapselfrukter. Allergivennlig, park-, tun- og gatetre. Klimasone: H5.
Tilia x europaea (Parklind) Foto fra Tøyen Botaniske hage, 2019 ved Ole Billing Hansen
Plantebeskrivelse
30-40 m høyt, løvfellende, kraftigvoksende, opprett tre med eggformet til kjegleformet krone. Stammebarken er lyst grå. Rødbrune kvister med utstående knopper.
Bladene, som er 5-9 cm lange, bredt hjerteformet og brått tilspisset, sitter i to rader på skuddet. Bladoversiden er skinnende grønn, mens undersiden er lysegrønn. Gule høstfarger.
Nokså uanselige blomster, 5-10 sammen i hengende kvaster i juli. Filthårete høyblader som er 7-10 cm lange. Filthårete kapselfrukter med 5 ribber, 1-2 frø og som har vinger på fruktskaftet, i september-november.
Vekstkrav og klimasone
Parrklind trives best i næringsrik, dyp moldholdig, middels til godt drenert jord, som bør være nøytral til svakt basisk (pH7-8). Treet trives ikke der jorda er svært tørr eller svært fuktig. All lind trives best i et varmt sommerklima. I kjølig kystklima kommer blomstringen seint. Parklind er ikke så vindsterk. Lindetrær gir tett skygge, men tåler også nesten like mye skygge som bøk. Treet tråler godt byluft.
Parklind tilrås plantet til klimasone H5.
Bruksområder
Parklind har vært i kultur siden 1600-tallet og er den vanligste lind i europeiske parker. Hos oss er parklind det vanligste by- og gatetreet, og i Norge finnes mange tuntre av parklind. Treet benyttes også til hekk. Planteavstand: 10-20 m. Planten er viktig for bier.
Sykdommer
Parklind kan bli utsatt for kraftige angrep av liten lindebladveps (Caliroa annulipes). Larvene spiser opp alt det grønne i bladene i løpet av kort tid på forsommeren. Angrepne trær blir stående resten av sesongen med skjemmende, brune bladrester, før disse forsvinner i løpet av vinteren.
Bladlusangrep med honningdogg og etterfølgende svertesopper på møbler og inventar under trærne kan også være problematisk.
Allergifare
Tilia er allergivennlig slekt for pollenallergikere. Lind er insektbestøvete planter. Heller ikke blomsterduften synses å skape store problemer utendørs. Opplysningene er hentet fra boka «Vennlige og uvennlige planter i vårt nærmiljø», av Sven-Olov Strandhede.
Beskjæring
Parklind tåler sterk beskjæring, noe som er en stor fordel når krona må tynnes eller de nederste greinene må skjæres bort fordi de kommer i konflikt med trafikken.
Formerring
Parklind kan formeres med skuddstiklinger, poding og ved avlegging.
