Skogbøk

Plantebeskrivelse

20-25 m høyt, løvfellende tre med vid krone, dyp pålerot og tykk stamme med grå, glatt stammebark. Smale, spisse, gulbrune, 1-2 cm lange, utstående knopper med mange knoppskjell som sitter i 4 lengderekker på knoppen. Sidekvister og blad er utbredt i ett plan på grunn av skruestilte knopper som sitter i to rader på skuddet. Vinterknopper er silkehåra. Helrandete, ovale, tilspissete, blanke blad. Bøk har lystgrønt bladverk om våren og kobberrøde høstfarger. Små, hannblomster i langstilka, hengende rakler og hunnblomster på korte stilker i bladhjørnene på årsskudd. Blomsten er synlig ved knoppsprett. Bøk blomstrer ofte for første gang i 40-årsalderen. Frukt med to nøtter som sitter i dekorative 4-delte, mykpiggete hamser, som ofte sitter på etter at nøttene har falt ut. Levealder ca. 300 år, med full størrelse etter ca. 80 år.

Vekstkrav og klimasone

Bøk trives best på dyp, godt drenert, noe fuktig, kalkrik jord i sol og skygge, men den vokser også godt på annen jord. Bøkeskogene i Vestfold vokser på god morenejord, mens skogene i Danmark vokser på leirholdig morene. Bøk er jordforbedrende dels med sine dype røtter som når helt ned i undergrunnen, dels med store mengder blad som blir til kompost når de råtner. Treet vokser ofte seint i etableringsfasen. Tåler mye vind. Bøk tåler ikke å bli flyttet på, og den tåler dårlig oppfylling av jord oppover stammen.

Treet bør plantes om våren, og plantene bør plantes med klump eller kar som tre. Masseplanter kan plantes som en barrotplante. Toppskuddet vokser kraftig og trenger ofte støtte. Selges ofte med sidegreiner helt ned eller som lavstammet.

Skogbøk tilrås plantet til klimasone H4 i innlandet og H5 ved kysten.

Bruksområder

Skogbøk er et vakkert frittstående tre, eks. som tuntre, men den egner seg også godt i grupper i skogholt, parker og større hager. På Sør- og Østlandet er bøk en vanlig hekkplante, særlig til klipte hekker. Planteavstand i gruppe varierer fra 4-20 m, alt etter den funksjon treet skal ha. Til hekk brukes 3-4 planter per m. Bøk anbefales også til veiplanting. Treet må plantes 4-12 m fra vegbanen, alt etter forholdene, for å unngå saltforurensning. Bøk tåler lite salt, og treet tåler dårlig sjøsprøyt..

I Larvik finner vi Norges eneste ordentlige ublandede bøkeskog, som er verdens nordligste (ca. 300 da). Plantede trær greier seg godt i låglandet østafjells og i Trøndelag, og den greier seg bra på lune steder i Nordland og Troms.

Allergifare

Fagus forårsaker oftest små plager for pollenallergikere. Treet produserer store mengder pollen. Opplysningene er hentet fra boka «Vennlige og uvennlige planter i vårt nærmiljø», av Sven-Olov Strandhede.

Beskjæring

Bøk tåler godt skjæring både om våren og senere i sesongen. Våren er beste tid for beskjæring. Skal en hekk av bøk bli tett og fin, må den klippes både om våren og i august.

Formering

Bøk formeres med frø, som bør såes om høsten. En utvalgt frøkilde i handelen er Vestfold, som også er en E-plante (eliteplante).

Noen utvalgte sorter

Blodbøk ‘Atropunicea’ – Fagus sylvatica ‘Atropunicea’

20-25 m høyt tre med mørkerøde blad. Navnet atropunicea betyr blodrød (viser til bladene). Formeres med poding. Klimasone: H5 i innlandet og H6 ved kysten.

Hengebøk ‘Pendula’ – Fagus sylvatica ‘Pendula’

10-5 m høyt tre med sterkt hengende greiner. Parker og gravlunder. Formeres med poding. Klimasone: H4.

Hengeblodbøk ‘Purpurea Pendula’ – Fagus sylvatica ‘Purpurea Pendula’

10-5 m høyt tre med sterkt hengende greiner og blodrøde blad. Hager, parker og gravlunder. Formeres med poding. Klimasone: H4.