Vi bruker cookies for å gjøre din opplevelse av nettstedet så bra som mulig. Ved å bruke dette nettstedet samtykker du i vår bruk av cookies.

Sølvasal

Sorbus aria

Slektsnavnet Sorbus er et gammelt latinsk navn på rogn / asal hos Cato (d.149 f.Kr.). Artsnavnet aria er et gresk plantenavn på Quercus ilex, kan hende med opphav i den persiske provinsen Aria (Areia). Det norske navnet skyldes de sølvgrå bladene. På svensk heter treet vitoxel og engelske navn er Whitebeam, Commen Whitebeam og European mountain ash.

Hjemsted/Opphav Sølvasal finnes viltvoksende i kalkrike fjellområder i Europa.

Middels høyt, løvfellende, ofte flerstammet tre, med bred krone, hvite blomster og røde frukter. Allergivennlig tre for en lun plass. Klimasone: H6.

Plantebeskrivelse

10-15 m høyt, løvfellende, ofte flerstammet tre, med en bred kjegleformet krone.  Rødbrune til grønnlig brune, svakt hårete kvister med mange korkporer (lenticeller).

Eggformete, 8-12 cm lange blad med filthåret underside. Hvert blad har 10-14 nervepar og er dobbelt sagtannet med tenner som er bøyd framover. Løvsprett kommer heller seint om våren. Hvite blomster i 4-6 cm brede, filthårete halvskjermer i mai-juni, og oransje til røde bærepler i september-oktober.

Vekstkrav og klimasone

Sølvasal trives best godt kalkrik, drenert jord i full sol eller halvskygge. Men den vokser også bra i leirjord.

Treet tilrås plantet til klimasone H6.

Bruksområder

Treet brukes som frittstående i hager, parker og i trerekker. Planteavstand i gruppe: 5-10 m. Den trives også på nylig, blottlagt jord. Her i landet finnes den forvillet enkelte steder.

Allergifare

Sorbus er en allergivennlig slekt for pollenallergikere, og anbefales brukt blant annet ved skoler og lekeplasser. Men blomsterduften hos rogn kan forårsake mindre ubehag hos duftoverfølsomme personer.

Beskjæring

Sølvasal tåler beskjæring. Eventuell skjæring gjøres seint på vinteren. Tre bør skjæres jevnlig om en gjennomgående stamme er ønskelig.

Formering

Sølvasal formeres med frø, som trolig er apomiktisk, det vi si at frøet er dannet uten kjønnet formering.