Svartor ‘Sakari’ E (Søylesvartor)
Alnus glutinosa ‘Sakari’ ESlektsnavnet Alnus er det gamle latinske navnet på or, som stammer fra tida før Kristus. Artsnavnet glutinosa betyr klissen, klebrig, og viser til de klebrige unge skudd og blad. Sorten er oppkalt etter finnen Sakari Sarnioja, professor ved det finske skogforskningsinstituttet.
10-15 m høyt, løvfellende tre med gjennomgående stamme, opprette greiner og en relativt smal krone. Mørkegrønne glinsende blad og blomster i rakler. Pionerplante for fuktige steder. Brukes som gatetre og som frittstående tre i hager og parker. Klimasone: H5.
Søylesvartor 'Sakari' E (Alnus glutinosa 'Sakari' E)
Søylesvartor 'Sakari' E (Alnus glutinosa 'Sakari' E)
Beskrivelse av arten Alnus glutinosa
15-20 m høyt, løvfellende, opprett tre med slank krone. Treet har en brunsvart stamme, vannrette greiner og skruestilte knopper med stilk. Barken på eldre stammer sprekker opp. Hard, sprø ved med mørk kjerneved. Vertikal rot. Levealder: 100-120 år.
Mørkegrønne, glinsende, omvendt eggformete, 4-10 cm lange, blad uten spiss, med en uregelmessig, sagtannet og rynket bladrand. Bladundersiden har hårdusker i nervevinklene. Or mangler høstfarger.
Svartor får blomster i rakler tidlig om våren i april-mai. Slanke, lange hannrakler som faller av etter pollinering, og korte, tykke hunnrakler som sitter på lange skaft. Hunnraklene har grønn farge som umodne det første året. Året etter vil rakleskjellene bli så forvedet at raklen til sist ligner en kongle. Fruktene som sitter i ”orekonglene”, er små vingenøtter.
Sortsbeskrivelse
Alnus glutinosa ‘Sakari’ E er et 10-15 m høyt, løvfellende tre med en gjennomgående stamme, opprette greiner og en slank, kjegleforma krone, som etter hvert blir en bred søyleform.
Mørkegrønne, uregelmessig sagtannete, omvendt eggforma blad med en avrunda, tverr eller utrandet spiss og en rynket bladrand. Bladplata er 8-10 cm lang og 6-8 cm bred. Treet får ingen høstfarge, da bladene faller av grønne om høsten.
Blomstringen skjer før løvsprett. Hannrakler dannes utover sommeren og høsten, og blir til hengende rakler om våren. De mørkebrune hunnraklene som, sitter på skaft, og som kommer om våren, produserer pollen.
Vekstkrav og klimasone
Svartor er et lyskrevende pionerplante, som kan etablere seg på tung, tett og vannmettet jord og den tåler periodiske oversvømmelser. Svartor danner fortykkete, hvite finrøtter med innvendige luftkanaler når røttene står i vann. Dette sikrer lufttilgang.. Den blir i tillegg regnet som kalktolerant og middels tolerant mot salt. Treet vokser godt på så vel sand- og grusjord, som stiv leirjord. Den trives dårlig I sur myrjord. Treet når ingen høy alder, men blir over 100 år.
Alnus (or) har symbiose med nitrogenfikserende bakterier, som sitter i knoller på røttene. Bakteriene tar nitrogen fra lufta (N2) og omdanner dette til nitrat (NO3–), som plantene får tak i. Or er derfor jordforbedrende på grunn av symbiosen med rotbakteriene. Her ligger forklaringen på at or er pionerplanter. Av samme grunn er oreblad grønne ved bladfall.
Søylesvartor tilrås plantet til klimasone: H5.
Bruksområder
Søylesvartor brukes mest som gatetre på steder med begrenset plass til trekroner eller på fuktige steder. Den plantes også som frittstående tre i hager og parker, eller i trerekker. I løpet av 25 år er kultivaren blitt et av de mest populære gatetreslagene i Finland. Treet blir også brukt i beplantning i veganlegg.
Allergifare
Alnus er allergifiendtlig slekt for pollenallergikere. Or produserer store mengder pollen før blomstring (mars), og orepollen er den nest viktigste allergifremkallende pollentypen I Norge, etter bjørk. Opplysningene er hentet fra boka «Vennlige og uvennlige planter i vårt nærmiljø», av Sven-Olov Strandhede.
Beskjæring
Søylesvartor tåler beskjæring, men beskjæring trengs sjelden. Dersom beskjæring er nødvendig, er riktig tidspunkt for beskjæring sein vinter.
