Storlind

Tilia platyphyllos

Et synonymt navn er storbladlind. Slektsnavnet Tilia er et gammelt latinsk navn på treet som er avledet gresk ptilon – fjær, og som viser til høybladet i blomsterstanden. Artsnavnet platyphyllos betyr med brede blad. Det norske navnet lind betyr bast, og lind blir brukt i fremstillingen av bast til tauverk, o. l. På svensk heter treet bohuslind og brukte engelske navn er largleaf linden og large-leaved lime.

Familie Kattostfamilien (Malvaceae)

Hjemsted/Opphav Storbladlind finnes viltvoksende i Mellom- og Sør-Europa, samt i Sørvest-Asia. Treet finnes i næringsrik løvskog og langs skogkanter.

30-40 m høyt, løvfellende tre med bred krone, store, hårete blad og gulhvite blomster. Allergivennlig, nøysomt park- og tuntre. Klimasone: H5.

Storbladlind (Tilia platyphyllos)
Storbladlind (Tilia platyphyllos)
Storbladlind (Tilia platyphyllos)
Storbladlind (Tilia platyphyllos)
Storbladlind (Tilia platyphyllos)
Storbladlind (Tilia platyphyllos)

Plantebeskrivelse

30-40 m høyt, løvfellende tre med kjegleformet til bredt søyleformet krone. Stammebarken er grå og grovt furet. Kvistene, særlig på kortskudd og omkring knoppene, er håret, men har en dyprød til gulbrun farge under håringen. Vinterknoppene er håret. Unge skudd er mer eller mindre dunhåret og skinnende rødbrune. Bladene er 5-12 cm lange, rundaktig hjelte- til eggformet og brått tilspisset med skarpt tannet rand. Bladskaftet er langt, og bladoversiden er matt mørkt grønn, mens undersiden er lyst grønn og noe håret. I nervevinklene sitter gulhvite hårdusker. Gulgrønne høstfarger. Gulhvite blomster, 3-6 sammen i hengende kvaster i juni-juli. Avlange kapselfrukter med tykt skall i oktober-november.

Vekstkrav og klimasone

Storlind er et nøysomt tre som trives best på dyp, porøs, kalkholdig, næringsrik jord i sol og skygge. Men den vokser også bra på tørrere sandjord og noe leirete jord. Tåler bra med vind.

Tilia platyphyllos tilrås plantet til klimasone H5.

Bruksområder

Treet er et svært vanlig parktre, og rundt om på landet finnes mange tuntre av storlind. Treet er også brukt i byer, men storlind tåler mindre luftforurensning enn småbladlind. Planteavstand: 20-30 m. Endelig anbefales storlind sterkt til veganlegg i en avstand av minst 4-6 m fra vegbanen.

I Norge kan treet opprinnelig ha vært viltvoksende i Østfold, og finnes ellers sporadisk forvillet langs kysten til Møre.

Allergifare

Tilia er allergivennlig slekt for pollenallergikere. Lind er insektbestøvete planter. Heller ikke blomsterduften synes å skape store problemer utendørs. Opplysningene er hentet fra boka «Vennlige og uvennlige planter i vårt nærmiljø», av Sven-Olov Strandhede.

Beskjæring

Storlind tåler beskjæring og forming. Treet danner stammeskudd som må fjernes.

Formering

Storlind formeres med frø, skuddstiklinger, poding og ved avlegging.