Vi bruker cookies for å gjøre din opplevelse av nettstedet så bra som mulig. Ved å bruke dette nettstedet samtykker du i vår bruk av cookies.

Hegg

Prunus padus

Synonyme navn er vanlig hegg, villhegg, Padus avium, Padus racemosa og Cerasus padus. Prunus padus hører til heggegruppen innen steinfruktslekta. Slektsnavnet Prunus er et gammelt latinsk navn på planten. Artsnavnet padus er et gresk navn på en Prunus. På svensk heter planten hägg, mens det vanligste engelske navnet er Bird Cherry.

Hjemsted/Opphav Hegg er viltvoksende i Europa og i Nord-Asia til Korea og Japan. I Norge er hegg viltvoksende i kratt og skoglier over hele landet. På Hardangervidda finnes den 1 265 m over havet.

10-15 m høyt tre med kjegleformet krone, rødbrune greiner, hvite blomster og svarte steinfrukter. Allergivennlig, nøysomt tre for en solåpen plass. Klimasone: H8.

  • Villhegg (Prunus padus) Foto: Rolv Hjelmstad

  • Villhegg (Prunus padus) Foto: Rolv Hjelmstad.

  • Villhegg (Prunus padus)

  • Villhegg (Prunus padus)

  • Villhegg (Prunus padus)

  • Villhegg (Prunus padus)

  • Villhegg (Prunus padus)

Plantebeskrivelse

10–15 m høyt, løvfellende lite tre med rødbrune greiner, glatt, mørk bark og skruestilte knopper. Unge skudd har ofte lyse korkporer i barken. Setter rotskudd. Hegg når full størrelse etter ca. 40 år.

Ovale, 6 -10 cm lange, tilspissete, skarpt og fint sagtannete blad med to kjertler øverst på stilken. Bladets overside er mørkegrønn og litt rynket, mens undersiden er blågrønn med et fremtredende nervenett. Gulrøde høstfarger.

Hvite eller svakt rødlige blomster med sterk, søtlig duft i hengende klaser i mai – juni. Små, runde, svarte steinfrukter i september. Alle delene av treet lukter ubehagelig og smaker bittert, og heggebær har en skarp og snerpende smak på grunn av stoffet amygdalin.

Vekstkrav og klimasone

Hegg trives best i dyp, godt drenert, næringsrik jord med jevn fuktighet. Den blomstrer best i sol og lett skygge. Tåler bymiljø. Fremmer dyre- og fuglelivet. Viktig tre for bier, med tanke på pollen og nektar.

Prunus padus tilrås plantet til klimasone H8.

Bruksområder 

Treet egner seg godt til revegetering, ikke minst på grunn sin evne til å danne rotskudd. Siden hegg har stor hardførhet og tåler mye vind, er planten en god til lé eller frittvoksende hekk, særlig på utsatte steder. Den brukes også som frittstående tre i hager, bruksverdien reduseres ved at den årlig angripes av spinnmøll og bladsopp. Planteavstand i gruppe 5 –10 m og til hekk og le 0,5-1 m. I Norge er hegg viltvoksende i kratt og skoglier over hele landet. I fjellet går den like høyt opp som bjørk, og her blir den bare en busk. På Hardangervidda finnes den 1 265 m over havet.

Allergi- og giftfare

Prunus er en allergivennlig slekt for pollenallergikere utendørs. Men den intense duften av blomstene kan skape problemer for astmatikere og personer med duftoverfølsomhet. Hegg bør ikke plantes like ved lekeplasser og bolighus. De svarte fruktene er ufarlige å spise, men frøene i kjernene er giftige, liksom resten av planten.

Beskjæring

Hegg tåler godt beskjæring, men beskjæres sjelden. Greiner og skudd kan fjernes gjennom hele vekstsesongen.

Formering

Hegg formeres med frø eller rotskudd. En svensk E-plante (eliteplante) og god frøkilde er Prunus padus fk. Ultuna E.

En utvalgt sort

Prunus padus ‘Colorata’ (Rødbladet hegg)

10-15 m høyt tre med bred krone, overhengende greiner og mørk stamme. Purpurrøde skudd og mørkt grønne blad med purpurrøde nerver og underside. Små, rosa, sterkt duftende blomster i hengende klaser i mai-juni. Ertestore, svartrøde steinfrukter med snerpende smak i september. Formeres med poding eller skuddstiklinger. Klimasone: H7 i innlandet og H6 ved kysten.

Lignende planter

Våre nyeste artikler

Savner du en plante?

Kontakt oss