Vi bruker cookies for å gjøre din opplevelse av nettstedet så bra som mulig. Ved å bruke dette nettstedet samtykker du i vår bruk av cookies.

Villrogn

Sorbus aucuparia

Synonyme norske navn er vanlig rogn, raun, rønn og rån. Slektsnavnet Sorbus er et gammelt latinsk navn på rogn / asal hos Cato (d.149 f.Kr.). Artsnavnet aucuparia kommer av latinske aucupium, som betyr fuglefangst (navn hos Ruppius, 1718), og som viser til at særlig trost ble fanget i snarer med rognebær som åte. Det norske ordet rogn kan ha med ordet rød å gjøre, kanskje er det beslektet med ordet rune, som betyr hemmelig, magisk. Ved av rogn kan ha vært brukt til runestaver, og vi vet at rogn har vært tillagt mange overnaturlige krefter. Ønskekvisten var opprinnelig en rognekvist. På svensk heter treet rönn, og i England brukes flere navn, blant annet Rowan, Mountain Ash og European Mountain Ash.

Hjemsted/Opphav Villrogn er viltvoksende i Europa til Lilleasia og Sibir.

Middels høyt, ofte flerstammet tre med sammensatte blad, duftende, hvite blomster i halvskjerm og røde eller gule rognebær om høsten. Allergivennlig, nøysom og vindsterk plante. Klimasone: H8.

  • Villrogn (Sorbus aucuparia)

  • Rogn 'Rosina' (Sorbus aucuparia 'Rosina')

  • Rogn 'Rosina' (Sorbus aucuparia 'Rosina')

  • Rogn 'Rosina' (Sorbus aucuparia 'Rosina')

  • Rogn 'Rosina' (Sorbus aucuparia 'Rosina')

  • Rogn 'Rosina' (Sorbus aucuparia 'Rosina')

Plantebeskrivelse

5-15 m høyt, løvfellende tre, ofte med flere stammer. Greiner med gråbrun, glatt og blank bark, og skruestilte, store, grålodne knopper med taklagte skjell. Villrogn har et forholdsvis grunt rotsystem. Rogn har kort levetid, omkring 80 år, og den når full størrelse etter omkring 50 år.

Opptil 20 cm lange, ulikefinnete blad med 6-8 par, like store småblad og ett jevnstort endesmåblad. Småbladene er avlange, lansettformete og sagtannete i øvre del av blladkanten. Bladundersiden er gråhåret.  Øreblad (2 små blad ved bladbasis). Gule og røde høstfarger. Hvite blomster med sterk duft i halvskjermer i mai -juni, og røde eller gule bærepler (”rognebær”) i september- oktober.

Vekstkrav og klimasone

Rogn er et nøysomt tre som ikke stiller særlige krav til vokseplassen. Men treet trives best i godt drenert, lett jord med en pH mellom 5,5 og 7, i sol, halvskygge eller skygge. Den tåler også tørr jord og tung leirjord om ikke leira er for våt. Rogn bør få jevnlig gjødsling i etableringsfasen.

Arten Sorbus aucuparia tilrås plantet til klimasone H8.

Bruksområder

Villrogn er praktisk i små villahager på grunn av sin størrelse, og et verdifullt frittstående tre i hager, parker og langs veier. Rogn har gode egenskaper som gatetre, og hører naturlig heime i naturområder. Siden treet er vindsterkt og tåler sjøsprøyt, egner det seg godt til hekk og lé, også i kyststrøk. Rogn tåler godt bymiljø. Planteavstand i gruppe: 5-10 m, og til hekk: 0,5 m. Treet anbefales også til veganlegg i en avstand av minst 4-5 m fra vegbanen. Villrogn kan plantes som barrotsplante. Aktuell som masseplante. Endelig brukes rogn som erosjonsvern på masser med fare for utglidninger. På leirholdig jord har rogn en grunn flatrot, mens den på lettere, dyp jord og på grunnlendt steinmark, utvikler pålerot. I Norge i vokser villrogn i skog og innmark, ofte på steinrik jord, i hele landet, opp til 1500 m.o.h. og helt ut til kysten.

Allergifare

Sorbus er allergivennlig slekt for pollenallergikere, og anbefales brukt blant annet ved skoler og lekeplasser. Men blomsterduften hos rogn kan forårsake mindre ubehag hos duftoverfølsomme personer.

Beskjæring

Rogn tåler sterk beskjæring, men det er sjelden nødvendig. Beskjæring gjøres helst om våren. En hekk- eller leplanting av rogn må skjæres årlig for å bli tett og fin.

Formering

Arten villrogn formeres med frø som krever stratifisering før såing. Nylig høstet frø krever om lag 20 uker kjøling for å spire. Tørt frø trenger ofte en kombinasjon av varmebehandling og kjøling for å spire. Frøkilden Sauherad er en norsk E-plante (eliteplante), som er i handelen.

Noen utvalgte sorter

Søtrogn ‘Edulis’ (Sorbus aucuparia ‘Edulis’) – Svensk E-plante. Edulis betyr spiselig.

5-10 m høyt tre med tett, pyramideformet krone, hvite blomster i mai-juni og røde, spiselige bær, velegnet til sylting og gele. Vekstkrav og bruk som villrogn. Podes. Klimasone: H7.

Søylerogn ‘Fastigiata’ (Sorbus aucuparia ‘Fastigiata’ )Fastigiata betyr opprettoksende.

5-10 m høyt tre med opprett vekst og slank, søyleformet krone. Hvite, duftende blomster i mai-juni og mørkt røde bærepler. Vekstkrav som villrogn. Frittstående i hager. Podes. Klimasone: H7.

Hengerogn ‘Pendula’ (Sorbus aucuparia ‘Pendula’) Pendula  betyr hengende.

2-4 m høyt tre med overhengende, buete greiner. Hvite, duftende blomster i mai-juni og røde bærepler. Vekstkrav som villrogn. Frittstående i hager. Podes. Klimasone: H7.

Villrogn ‘Rosina’ (Sorbus aucuparia ‘Rosina’) – Norsk E-plante.

10-12 m høyt tre med opprett vekst og jevn, slank krone. Opptil 20 cm lange, ulikefinnete blad med 9-15 jevnstore småblad. Gule og røde høstfarger. Kremhvite, duftende blomster i 12-15 cm brede, sammensatte halvskjermer i mai-juni. Røde bærepler i august-oktober. Klimasone: H7.