Banksfuru

Pinus banksiana

Et synonymt navn er Pinus divaricata. Slektsnavnet Pinus er det gamle latinske navnet på treet. Navnet går igjen i ordet pinje, som er det norske navnet på Pinus pinea, kjent fra pinjeskogene ved Middelhavet. Artsnavnet banksiana er etter en engelsk botaniker og forsker ved navn Sir Joseph Banks (1743-1820). Artsnavnet divaricata betyr utsperra, sprikende. Engelske navn er jack pine, grey pine og scrub pine.

Familie Furufamilien (Pinaceae)

Hjemsted/Opphav Banksfuru kommer fra nordlige deler av Nord-Amerika (USA og Canada), der den er den furuarten som går lengst mot nord, til den polare skoggrensa.

20-25 m høyt, eviggrønt, opprett nåletre med uregelmessig krone og vridde, lys gulgrønne nåler i knipper på to. Gråbrune, opprette, vridde kongler som åpner seg under sterk varme. Skogstre. Klimasone: H6-7.

Pinus banksiana (Banksfuru)

Plantebeskrivelse

20-25 m høyt, eviggrønt nåletre med litt busket vekst og buete litt uregelmessige greiner. Tynn rødbrun bark som er mer grå på unge trær. Rødbrune, 1-2 cm lange, stumpe, spisse knopper med harpiks.

Banksfuru er en såkalt 2-nåla furu, det vil si at 2 og 2 nåler sitter på hvert sitt kortskudd i en knippe. Rette eller litt vridde, stive, spisse, lys gulgrønne, 2-4 cm lange nåler som sitter radialt på greina. Nålene felles etter 2-3 år.

Gråbrune, opprette, skjeve, koniske, 3-6 cm lange kongler som varierer i form. Konglene åpner seg og slipper ut frøene først når de utsettes for intens varme, som under en skogbrann. Men kongler som ligger på bakken kan åpne seg når temperaturen overstiger 27 grader Celsius.

Vekstkrav og klimasone

Banksfuru er et nøysomt tre som trives best i en godt sandholdig, gjerne steinrik, tørr jord på en lysåpen plass.

Treet tilrås plantet til klimasone H6-7.

Bruksområder

Pinus banksiana er et skogstre i Nord-Amerika. Hos oss er den ikke benyttet i hagebruket. Om den plantes i parker og grøntanlegg, må den på en måte betraktes som en kontrastplante.

Allergifare

Pinus er en allergivennlig slekt for pollenallergikere i Norge. Enkelte kan få hudproblemer på grunn av oljeholdige stoffer i kvaen. Opplysningene er hentet fra boka «Vennlige og uvennlige planter i vårt nærmiljø», av Sven-Olov Strandhede.

Beskjæring

Pinus tåler skjæring, men furu skyter ikke nye skudd fra gammel ved.

Formering

Banksfuru formerer seg med frø, men konglene åpner seg oftest først etter en skogbrann, noe som forsinker spredningen sterkt i områder der skogbranner bekjempes.