Douglasgran

Pseudotsuga menziesii

Slektsnavnet Pseudotsuga kommer fra gresk pseudo, som betyr falsk og slekta Tsuga (hemlokk). Artsnavnet menziesii er etter den skotske kirurgen og naturforskeren Archibald Mezies (1754-1842). Det norske navnet douglas er etter plantesamleren David Douglas (1799-1834), som sendte frø av treet til Europa. På svensk heter treet douglasgran, mens det vanligste engelske navnet er douglas fir.

Familie Furufamilien (Pinaceae)

Hjemsted/Opphav Douglas finnes viltvoksende i det vestlige Nord-Amerika, fra California til British Colombia, hvor trærne kan bli 100 m høye med et stammetverrmål på 5 m. Her i landet blir trærne mindre enn halvparten så høye.

30-40 m høyt, eviggrønt nåletre med tett, kjegleformet krone, blågrå eller grønne nåler (etter underart) og hengende kongler. Parktre for større plasser. Klimasone: H5-6.

Plantebeskrivelse

30-40 m høyt, eviggrønt nåletre med tett, kjegleformet krone. Gjennomgående stamme med en ny krans med greiner hvert år. Greinene er lange, horisontale eller svakt hengende, mens sidegreinene er mer hengende. Grå til gulbrune, glatte kvister. Barken er glatt og med harpikskanaler som ung, senere tykk, grovt furet og korkaktig. Kastanjebrune, smale, spisse vinterknopper som har harpiks ved basis.

Nålene, som er flate, 1,5-3 cm lange, grønne til blågrønne, og som sitter på korte skaft, har to hvite til grå spalteåpningsbånd på undersiden. De dufter svakt av eple eller sitron når de blir knust.

Avlange, gule eller rosa, 8-20 mm lange hannblomsterstander. Hengende, 4-12 cm lange kongler med utstående, 3-flikete dekkskjell. Det sitter 2 frø på hvert kongleskjell.

Kort beskrivelse av artens to underarter og en varietet

Kystdouglasgran (Pseudotsuga ssp. meziesii) (Syn. P. menziesii var. viridis) (viridis = grønn)

Underarten finnes viltvoksende i kyststatene fra California til British Columbia. Opptil 100 m høye trær med grønne nåler som står ut fra kvisten. Konglen er nær 10 cm lang med ca. 50 kongleskjell. Dekkskjellene er rettet framover og sitter nærmest tiltrykt. Kystdouglasgran tilrås plantet til klimasone H5.

Fjelldouglasgran (Pseudotsuga menziesii ssp. glauca)

Underarten finnes viltvoksende i fjellområder fra New Mexico til Idaho og Montana. Grågrønne til blågrønne nåler som peker mye framover skuddet og som har spalteåpninger på begge sider. Konglen er 4-7 cm lang med ca. 30 kongleskjell. Dekkskjellene er utstående eller tilbakebøyd. Den tåler tørrere forhold enn kystdouglasgran og tilrås plantet til klimasone H6.

Høyfjellsdouglasgran (Pseudotsuga menziésii var. caésia) (caesia = blålig grå)

Treet er en varietet som vokser i høyfjellet i Rocky Mountains og blir regnet som den mest vinterherdige douglasgran. Varieteten har grågrønne nåler med få spalteåpninger på oversiden og kongler med smale, utstående dekkskjell. Denne varieteten skal imidlertid være nokså sjelden plantet hos oss.

Vekstkrav klimasone

Douglasgran er et nøysomt tre som trives best i moldholdig, godt drenert jord som holder på fuktigheten, helst på en solåpen plass. Men den tåler noe skygge.

Treet tilrås plantet til klimasone H5-6.

Bruksområder

Douglasgran plantes mest i parker og større hager som et frittstående tre eller i grupper på grunn av størrelsen. Planteavstand i gruppe: 5-10 m. Treet brukes også som klipt hekk. Planteavstand til hekk: 0,5 m. Treet anbefales også brukt i veganlegg i en avstand av minst 8-10 m fra vegbanen. Den tåler ganske mye salt i jorda, men mister nåler ved direkte saltsprut over lengre tid. Arten har forvillet seg i kyststrøk i Sørøst-Norge.

Allergifare

Douglasgran er en allergivennlig slekt for pollenallergikere. Det finnes ingen rapporter om helseproblemer ved dyrking. Opplysningene er hentet fra boka «Vennlige og uvennlige planter i vårt nærmiljø», av Sven-Olov Strandhede.

Beskjæring

Douglasgran tåler godt beskjæring, men trær i grøntanlegg trenger lite beskjæring. Hekker må beskjæres jevnlig.

Formering

Douglasgran formeres med frø. Velg egnet frøkilde.