Lutzgran
Picea x lutziiSlektsnavnet Picea er det gamle latinske navnet på slekta, som er avledet av pix som betyr bek. Vi finner det igjen i ordet harpiks. Hybridnavnet lutzii er etter den amerikanske vitenskapsmannen Harold John Lutz, som oppdaget treet i 1953. I Amerika kalles treet Lutz Spruce.
30-40 m høyt, eviggrønt nåletre med en symmetrisk, bred krone, blågrønne nåler og hengende, lysebrune kongler. Vindsterkt skogstre. Klimasone: H7.
Lutzgran (Picea x lutzii)
Plantebeskrivelse
30-40 m høyt, eviggrønt, symmetrisk, opprett nåletre med gjennomgående stamme, en åpen, bred krone og litt nedoverbøyde greiner.
Blågrønne til grågrønne, noe stikkende nåler som er hvitaktige på undersiden og kantete. Nålene er en mellomting mellom de flate sitkanålene og de firkanta hvitgran-nålene.
Tallrike, 5-6 cm lange, sylindriske kongler som ligner på konglene til hvitgran. Avrundede kongleskjell har tenner som hos sitkagran, men skjellene er relativt korte i forhold til sitkagran. Konglen har en lysebrun farge i motsetning til de mer oransjefargede konglene til sitkagran.
Vekstkrav og klimasone
Lutzgran er en nøysom og vindsterk plante uten spesielle jordkrav, og som tåler både sol og skygge.
Treet tilrås plantet til klimasone H7.
Bruksområder
Treet er verdifullt til le i værharde strøk. Treet tåler luftforurensning og bymiljø. Lutzgran trives i kystklima med sterk vind og kjølige somrer.
Allergifare
Picea er en allergivennlig slekt for pollenallergikere i Norge Hudproblemer på grunn av oljeholdige stoffer i baret forekommer sjelden. Opplysningene er hentet fra boka «Vennlige og uvennlige planter i vårt nærmiljø», av Sven-Olov Strandhede.
Beskjæring
Picea trenger sjelden skjæring. En granhekk må imidlertid skjæres årlig, da gran ikke bryter fra gammel ved. Først når hekken har fått den ønskede høyde, klippes hekken i høyden.
Formering
Lutzgran formeres med frø.
