Orientgran
Picea orientalisSlektsnavnet Picea er det gamle latinske navnet på slekta, som er avledet av pix som betyr bek. Vi finner det igjen i ordet harpiks. Artsnavnet orientalis betyr fra Orienten, dvs. den østlige verden. Også i Sverige brukes navnet orientgran, mens i England brukes navnene oriental spruce og caucasian spruce.
20-25 m høyt, eviggrønt nåletre med en slank, kjegleformet krone, kransstilte, tette greiner, korte, blanke, mørkegrønne nåler og hengende, sylindriske kongler. Parktre. Klimasone: H5 i innlandet og H7 ved kysten.
Orientgran (Picea orientalis 'Aureospicata')
Orientgran (Picea orientalis 'Aureospicata')
Orientgran (Picea orientalis 'Aureospicata')
Plantebeskrivelse
20-25 m høyt, eviggrønt nåletre med slank, kjegleformet krone og kransstilte, tettsittende greiner.
Korte (6-12 mm), butte, mørkegrønne, blanke nåler. Nålene står nesten radialt på skuddet. Hengende, 6-9 cm lange, smalt sylindriske kongler.
Vekstkrav og klimasone
Orientgran er en nøysom plante som trives best på sandholdig, moldrik og jevnt fuktig jord i i sol, men tåler noe skygge.
Treet tilrås plantet til klimasone H5 i innlandet og H7 ved kysten.
Bruksområder
Orientgran er et verdifullt frittstående tre og brukes i grupper i parker og større hager. Planteavstand: 2-5 m.
Allergifare
Picea er en allergivennlig slekt for pollenallergikere i Norge Hudproblemer på grunn av oljeholdige stoffer i baret forekommer sjelden. Opplysningene er hentet fra boka «Vennlige og uvennlige planter i vårt nærmiljø», av Sven-Olov Strandhede.
Beskjæring
Picea trenger sjelden beskjæring.
Formering
Formeres med frø. Valg av riktig klimarase (proveniens) er svært viktig.
Utvalgt sort som dyrkes
Orientgran ‘Aurea’ – Picea orientalis ‘Aurea’
5-10 m høyt, eviggrønt nåletre med gullige årsskudd, som etter hvert blir grønne. Må podes. Klimasone: H4.
