Sibirlerk

Plantebeskrivelse

20-30 m høyt, hurtigvoksende, løvfellende nåletre med smal kjegleformet, senere ofte uregelmessig krone. Greinene er horisontalt til noe opprette. Rødbrun stammebark som etter hvert blir furet. Kvistene er gulgrå, furet, nærmest snau og ikke dogget. Kortskuddene sitter tett sammen og har 15-30 nåler.

Nålene er 2,5-4 cm lange, myke og svært smale. De har to spalteåpningsbånd på undersiden og noen spredte spaltåpninger på oversiden.  Gul høstfarge. Kongleanleggene er blekt grønne under blomstring. Modne kongler som er 2,5-4 cm lange, består av om lag 30 brede kongleskjell som er finthåret og litt innoverbøyde mot spissen. Dekkskjellene er ikke synlige.

Vekstkrav og kli9masone  

Lerk er et nøysomt tre som trives best på dyp, næringsrik jord, men som tåler en god del tørke. Lerk trives både i sol og halvskygge. Danskene sier at lerk tåler mer skygge enn furu, men mindre skygge enn edelgran.

Treet tilrås plantet til klimasone H8.

 Bruksområder

Sibirlerk plantes i skogholt og parker, brukes som hekk. Planteavstand i gruppe: 2-5 m og til hekk: 0,4 m. Treet bør støttes opp i åra etter planting, om treet skal få en rak vekst. Greiner med kongler brukes til dekorasjoner. Sibirlerk er en typisk innlandsart, som helst ikke bør plantes på steder med ustabile vinterforhold. Den er verdifull til fjells og langs kysten til Nord-Norge.

Allergifare

Larix er en allergivennlig slekt for pollenallergikere. Rapporter om helseplager ved dyrking av lerk er ikke kjent. Opplysningene er hentet fra boka «Vennlige og uvennlige planter i vårt nærmiljø», av Sven-Olov Strandhede.

Beskjæring

Larix trenger ingen beskjæring, men den tåler hard beskjæring da treet bryter fra eldre ved. Hekker av lerk må beskjæres sterkt årlig helt fra starten. En tett hekk bør ikke vokse mer en 30-40 cm i året. Eldre trær får tørre, døde greiner nederst på treet, som med fordel bør skjæres bort.

Formering

Arten formeres med frø.